Innføringen av grenseboerbevis blir markert som en milepæl i det norsk-russiske samarbeidet.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre er i Kirkenes tirsdag ettermiddag for å delta i en offisiell åpningsmarkering for grenseboerbeviset.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
(Artikkelen fortsetter under kartet)
Visumfrihet målet
Markeringen kommer fire og et halvt år etter at Støre luftet tanken om en spesialordning for grenseboere med daværende guvernør Jurij Jevdokimov under et besøk i Murmansk i januar 2008.
Senere har både Støre og hans russiske kollega Sergej Lavrov ved flere anledninger trukket fram grenseboerbeviset som et første, men viktig skritt mot en visumfri grense.
Lederen i Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen, er utålmodig og mener Norge kunne brukt tiden bedre og gått mye lenger i å åpne grensene og stimulere til mer økonomisk samarbeid.
– Grenseboerbeviset får positive praktiske følger for noen få. Men i det store bildet kunne mye mer vært gjort med enkle grep. Det er nok å innføre finsk praksis på den norsk-russiske Schengen-grensen, sier Rafaelsen til NTB.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Multivisum
Han viser til at russere som reiser inn i Finland automatisk blir tilbudt et multivisum for to år ved første innreise. I praksis har de åpnet grensene.
- Det fører til at 98 prosent av russiske grensepasseringer til Finland skjer med et multivisum. Hele 99 prosent av russerne som reiser til Østerrike gjør det på multivisum. I Norge er det 30 prosent, sier Rafaelsen.
Det er en avgjørende forskjell på grenseboerbevis og multivisum. Med et grenseboerbevis er det ikke forbudt å drive næringsvirksomhet under oppholdet.
Rafaelsen understreker at grenseboerbeviset er et lite og positivt skritt framover, men at ordningen hadde vært unødvendig med en finsk praksis i Norge.
– Det er også positivt at Norge er det første Schengen-landet som benytter seg av mulighetene til innføre begrensede ordninger for dem som bor ved grensen, sier han.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Lokal ordning
Grenserboerbeviset er en lokal ordning som skal gjøre det mye enklere for folk i grensesonen å krysse grensene. 9.000 nordmenn i Sør-Varanger og 45.000 russere i grensekommunene Nikel, Zapoljarnij, Petsjenga og Korzunovo kan komme inn under
ordningen.
Tredjesekretær Igor Lapitskij ved Russlands generalkonsulat i Kirkenes er klar til å behandle søknader om grenseboerbevis fra innbyggere i Sør-Varanger.
– Vi tror det er mange som ønsker å fritt kunne reise til Nikel, Petsjenga, Zapoljarnij eller andre steder innenfor sonen. Derfor utvider vi åpningstiden, slik at vi får tid til å behandle søknadene, sier Lapitskij til NTB.
Lederen av den russiske foreningen i Kirkenes, Aleksandra Andreassen, har et ønske om en visumfri grense i framtiden.
– Vi håper på visumfrihet. Men vi må ta en ting av gangen. Grenseboerbeviset vil gjøre det lettere for mange som bor her i Kirkenes å besøke nabobyer rett over grensen. For russere som bor her, vil det ikke gjøre stor forskjell. De fleste av oss har dobbelt statsborgerskap og kan reise inn med russisk pass, sier hun.