Greenpeace reagerer på hvalkvoter

Hopp til innhold

– Ved å åpne for fri fangst på tvers av de gamle fangstområdene gjør Regjeringen det lettere for hvalfangerne. De gjør det også på bekostning av føre-var-prinsippet som den internasjonale hvalkommisjonen (IWC) har blitt enig om, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge til NRK.

I dag ble det kjent at norske hvalfangere har fått en kvote på 1.286 vågehval i år, og at det innen kvoten blir fri fangst i hele fangstområdet.

LES OGSÅ: Stadig færre vil fange hval
LES OGSÅ: Innrømmer sabotasje av havskute

IWCs før-var-prinsipp sier at hvalkvoten skal fordeles over hele fangstområdet, for å hindre at for stor del av kvoten tas på små områder.

Bekymret

Greenpeace er bekymret for at en større del av kvoten nå blir tatt ved Svalbard.

Årets kvote er den samme som i fjor. Da deltok 19 fartøy i fangsten der godt under halvparten av kvoten ble tatt. Da fangsten ble avsluttet var 533 dyr fanget.

Fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen (Ap) understreker at regjeringen ønsker å legge til rette for stabilitet og gode rammevilkår for hvalfangstnæringa.

– Vi har med dette fastsatt en kvote som gir sikkerhet for bærekraftig fangst på vågehvalbestanden, sier hun til NTB.

LES OGSÅ: Frykter at liv kan gå tapt i ny hvalfangst-feide

Greenpeace mener regjeringen har gitt etter for press fra hvalfangerne, og sier at Norge må være forsiktige med hvordan de fremstår internasjonalt.

– Norge har allerede reservert seg mot punktet i den internasjonale avtalen som sier nei til kommersiell fangst. når de nå også bryter føre-var-prinsippet, kan det gjøre oss sårbar for kritikk, mener Gulowsen.

Han mener likevel ikke at hvalfangsten er et stort økologisk problem for Norge, siden omfanget minker.

Tror hvalfangsten vil dø ut

– Vi mener at den norske hvalfangsten vil dø ut av seg selv. Færre kjøper hvalkjøtt, og hvalfangsten ga under 100 årsverk i fjor. Vi mener regjeringen må slutte og kjempe mot utviklingen, og gjøre seg ferdig med hvalfangsten, i stedet fro å seigpine det, sier Gulowsen.

I dag er det bare Norge, Færøyene, Island og Japan som driver kommersiell hvalfangst. Mens det i Norge bare fangstes vågehval, har Island begynt fangst på den truede finnhvalen.

Japan driver sin hvalfangst som forskningsfangst, men kjøttet av hvalene som blir fangstet, blir deretter solgt.

Ingen fare for bestand

Fakta om kvalfangst

Kvalfangst har blitt drive langs kysten av Norge og i Nordøst-Atlanteren av norske fangstfolk i fleire hundreår. På 1900-talet deltok norske kvalrederi også i storstilt fangst på større kval i Sørishavet. Denne fangsten blei stoppa, då kvalbestandane stod på randa av utrydding.
Vågekvalfangst langs norskekysten blir nemnt i skriftlege kjelder alt på 800-talet, fangst med harpun var vanleg på 1200-talet. Motoriseringa av fiskeflåten i 1920-åra gav støyten til den moderne vågekvalfangsten.
Medlemmane av IWC (Den internasjonale kvalfangstkommisjonen) stemte i 1982 for å innføre totalforbod for all kommersiell kvalfangst.
Norge reserverte seg, og har sidan 1993 drive kommersiell fangst av vågekval, sjølv om Norge er medlem av IWC.
Norge har sett ei eiga kvote for vågekval innanfor forsvarlege berekraftige rammer.
I 2016 var kvota på 880 dyr.
Norge, Island og Japan er de einaste nasjonane i verda som driv kommersiell kvalfangst.
I 2008 var bestanden av vågekval i det nordaustlege Atlanterhavet rekna til 103.000 dyr.
Kvalfangstsesongen begynner 1. april og sluttar 31. august.
Kvalskuta er ei vanleg fiskeskøyte rigga for kvalfangst, med eit mannskap på 3–8 personar. Vågekvalfangst går som regel føre seg ved at båten anten legg seg til ro og ventar på at kvalen skal kome på skothald, eller bli manøvrert mot det staden kor den er venta å komme til overflata neste gong. Det blei i si tid reist kritikk mot avlivingsmetodane, og det er lagt ned eit stort arbeid med å forbetre dei slik at dyret dør raskast mogleg.
Metodane i norsk vågekvalfangst er i dag fullt på høgde med dei som blir brukte i annan storviltjakt. Det gjeld både kor raskt døden inntreff og kor mange dyr som blir skadeskote.
Foreløpige resultat indikerer at rundt 80 prosent av dyra mister bevisstheita eller dør momentant. Vel 10 prosent overlever det første skotet og må avlivast med omskot eller med rifleskot. Det blir framleis arbeida med å redusere denne delen. Kvart år, før fangsten begynner, må alle skyttarar gjennomgå eit kurs der skyting og avliving er eit sentralt tema. I tillegg er det obligatoriske skyteprøvar med både harpunkanon og rifle.

Kjelde: Wikipedia, NRK/NTB

Norske havforskere tror ikke en endring i fangstområdene vil få konsekvenser for vågehvalen.

– Dette medfører ingen problemer for bestanden av vågehval i Barentshavet. Det mener forsker Arne Bjørge ved Havforskningsinstituttet.

Havforskerne har gjort en genetisk studie av vågehvalen i det nordøstlige Barentshav, og konklusjonen er klar.

– Det er ingen genetiske forskjeller mellom hvalene som befinner seg rundt Svalbard og de som er andre steder i nordøst.-Atlanteren, sier Bjørge.

– Derfor er det kun et administrativt grep som er gjort ved å fjerne sonegrensa. Tidligere har det vært satt en egen fangstsone med egen kvote for Svalbard.

Denne sonegrensa er nå borte. Det betyr at hvalfangerne kan fange så mange hval de vil ved Svalbard innenfor den totale kvoteramma i 2012.