Hopp til innhold

Velger sine ofre med omhu

Overgripere sikter seg ut de mest sårbare når de velger ut sine ofre. Det fører til høy risiko for gjentakelse, sier forsker.

Overgrep nett

Overgripere bruker ofte internett og sms for å få kontakt med sine ofre.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

I løpet av høsten har en rekke overgrepssaker vært oppe for retten i Finnmark.

Likhetstrekkene mellom sakene er påfallende. Jenter i 14-15-årsalderen kontaktes over internett av voksne menn som senere lokker med alkohol for å få jentene med seg hjem.

Les også: Dømt for overgrep mot 14-åringer

Lege og leder for overgrepsmottaket ved sykehuset i Hammerfest, Tarja Stenersen sier at over halvparten av dem som oppsøker mottaket er under den seksuelle lavalder.

– Vi har mellom 7 og 10 henvendelser hvert år, en stor andel av disse er under 20 år, og i år har halvparten vært under 16.

Mer enn 1 av 4 har opplevd det før

Svein Mossige

Førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Svein Mossige

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Et annet likhetstrekk ved overgrepssakene er at flere av ofrene skal ha blitt utsatt for overgrep tidligere i livet. Det er ikke uvanlig sier førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Svein Mossige.

– Hvis du har vært utsatt for overgrep før, så øker sjansene for at det skal gjenta seg sammenlignet med dem som ikke vært utsatt for overgrep.

En rapport Oslo politidistrikt laget i 2010 viser at mer enn 25 % av voldtektsofre hadde opplevd overgrep før.

Les også: Oslopolitiets rapport "Erfaringer i anmeldte voldtekter" (ekstern lenke)

Spesielt blant ofre som var i en sårbar situasjon når overgrepet skjedde var graden av gjentakelse høy. Over 40 % av disse hadde vært utsatt for overgrep før.

Politiet tolker resultatene av rapporten som at mange voldtekter ikke rammer blindt, men ofte er rettet mot personer som befinner seg i en sårbar situasjon.

– Det er nok slik at noen overgripere er observante og legger merke til hvem som er mer sårbare enn andre, og som letter lar seg utnytte, mener Mossige.

I en av sakene fra Finnmark så overgriperen seg ut offeret i en lokal butikk, før han tok kontakt med henne over internett. Jenta, som da var 15 år, skal da allerede ha blitt utsatt for seksuelle overgrep to ganger tidligere.

Overgriperen skaper tillitsforhold

Også Kripos ser tendenser til at sårbare barn med behov for kontakt er utsatte, men understreker at det ikke er et entydig trekk ved overgrepssaker.

– Det er ikke noe entydig på dette men et felles trekk som ofte går igjen i saker hvor det ikke er brukt tvang, er jo at overgriperen har klart å skape en tillit mellom offer og gjerningsmann som gjør at ofrene kan komme i en situasjon hvor de føler at de skylder gjerningsmannen en tjeneste, eller betaling for noe.
I de tilfellene hvor overgriper bruker tvang så har de fått offeret til å bli redd for at overgriper skal skade de enten fysisk eller for eksempel ved å legge ut bilder som vil avsløre offerets egne handlinger, skriver kommunikasjonsrådgiver Leiv-Rune Gully i Kripos i en e-post.

Kan det være spesielle trekk ved ofrene som gjør at en overgriper ”velger dem ut”?

– Etter at man fikk internett så har vi sett saker hvor overgriper kontakter hundrevis av jenter/gutter. Av disse klarer han kanskje å få kontakt med 5–10 offer som han begår overgrep mot. Vi ser vel en tendens til at det ofte er sårbare barn som har behov for kontakt med andre voksne eller barn, men dette er heller ikke noe entydig trekk.

Alltid overgriperens ansvar

Mossige tror at jenter som har vært utsatt for overgrep kan bli apatiske når det gjelder sex og overgrep.

– Dersom den seksuelle handlingen var av en alvorlig nok karakter, så kan det oppleves som såpass skremmende at de stenger av i forhold til dette. Dersom barn har lært å forholde seg til overgrep på denne måten så kan de bli apatiske og blokkere ut det som skjer og på den måten bli et viljeløst offer når noen prøver å begå nye overgrep.

Mossige understreker at det alltid er den voksnes ansvar når overgrep skjer uansett om ofret er over den seksuelle lavalder eller ikke.

– Når det er en viss aldersforskjell så har den voksne et visst psykologisk ansvar i å ivareta barnet og ikke presse sine seksuelle behov på en ungdom som i utgangspunktet ikke vil være med på det som er i ferd med å skje. Da er det viktig at den voksne tar ansvar for sine egne handlinger.

– Må ta kontakt med helsevesenet

Mossige mener det er viktig for unge som har blitt utsatt for overgrep å ta kontakt med helsevesenet for å få snakket om det som har skjedd. Dette kan også hjelpe med å minske risikoen for å bli utsatt for flere overgrep

Tarja Stenersen ved overgrepsmottaket i Hammerfest er enig og mener man ikke må være redd for å ta kontakt med nærmeste overgrepsmottak.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark