Hopp til innhold

Slakter samisk helseforskning

I en ny rapport friskmeldte Helse Nord de samiske spesialhelsetjenestene sine. Men nå innrømmer de manglende faktagrunnlag – etter kritikk fra flere hold.

Lege

Flere kritikere har i ettertid stusset på faktagrunnlaget for Helse Nords forskning, inkludert Helsedirektoratet, Sametinget og Likestillings og diskrimineringsombudet. Illustrasjonsfoto.

Foto: Ill.foto: / NRK

Det var i rapporten «Gis den samiske befolkning en likeverdig spesialisthelsetjeneste?», at Helse Nord konstaterte at den samiske befolkningen fikk et «likeverdig helsetilbud».

Men ifølge sykepleien.no har flere kritikere i ettertid stusset på faktagrunnlaget for Helse Nords forskning, inkludert Helsedirektoratet, Sametinget og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Måler ikke pasientens opplevelse

Ketil Lenert Hansen

Ketil Lenert Hansen, forsker ved senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø, påpeker flere feil i rapporten.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Ketil Lenert Hansen, forsker ved senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø, mener at det er flere feil i rapporten.

– Rapporten sier at samisk befolkning får likeverdige spesialhelsetjenester. Helse Nord har i denne studien sett på bruk av helsetjenester, som radiografi, CT og røntgen. Men det vi poengterer er at det ikke er nok å bare se på registerdata, man må måle pasientens opplevelse av selve helsetjenesten, sier han til NRK.

Blandet befolkning og begrep

Sykehusavdelinger

Deler av den samiske befolkningen bor også i Helse Nords andre kommuner, selv om disse kommunene ikke er under samisk språklov.

Foto: Piera Balto / NRK

Helse Nord har valgt å sammenligne alle innbyggerne i de åtte kommunene som omfattes av samisk språklov, med en kontrollgruppe bestående av elleve kystkommuner i Helse Nord.

Problemet er at store deler av den samiske befolkningen også bor i Helse Nords andre kommuner, selv om disse kommunene ikke er under samisk språklov.

Rapporten får også kritikk for å blande vesentlige begreper.

– De har ikke skilt mellom «likeverdige» tjenester og «like» tjenester. Likeverdige tjenester betyr hvordan pasienten opplever tjenesten, men her har de ikke spurt den samiske pasienten selv, sier Hansen.

– Hvorfor er det problematisk at rapportens faktagrunnlag ikke er godt nok?

– Det er flott at de fokuserer på den samiske pasienten, men de går for langt i sin konklusjon. Problemet er at med en slik rapport, så kan man si at det er gode nok helsetjenester og at det ikke trengs forbedring, sier Hansen.

Innrømmer mangelfull forskning

Fagsjef Jan Norum og Helse Nord-sjef Lars Vorland

Fagsjef Jan Norum (t.v.) innrømmer at de har tatt for hardt i.

Foto: Dan Henrik Klausen

Fagdirektør i Helse Nord, Jan Norum, innrømmer at de har tatt for hardt i under sin forskning.

– Når vi sier at vi har grunn til å tro at vi gir et likeverdig helsetilbud, så har vi ikke hatt grunnlagsdata for det, sier han.

Han forteller at de nok ikke skulle vært så bastante i å friskmelde de samiske spesialisthelsetjenestene.

– I etterkant ser vi at vi kunne brukt en annen ordlyd. Ordformuleringene våre har nok vært sterkere enn de burde være. Men hensikten vår var å se om spesialisthelsetilbudet var noenlunde likeverdig i disse kommunene, sier han.

Mer ydmykhet

Når forskningsrapporten blir lagt fram i utlandet, så vil ikke konklusjonen om at samiske spesialhelsetjenester er likeverdige, være like bastant.

– Disse undersøkelsene publiseres også i andre tidsskrift og fagmiljø, og der myker vi mer opp og er mer ydmyk enn det som var ordformuleringen i rapporten her, sier Norum.