Strid om levninger av skoltesamer

Lokalbefolkningen hevder nemlig at frykten for raseforskning gjør at gjenbegravingen skjer for raskt. De frykter at kunnskap om hvem skoltesamene var, går tapt for alltid når levningene skal begraves igjen på søndag.

– Jeg kunne fått vite en del om mine forfedre, hvor de kom fra, hva de spiste og ikke minst hvor lenge de har bodd her, sier Børre Mathisen, som selv er skoltesame.

Levningene ble gravd opp – i raseforskningens navn – i 1915, av professor Johan Brun.

Nå skal de gjenbegraves, og er fraktet til Kirkenes i pappesker. Derfra fraktes de videre til Neiden, der de ble gravd opp for nesten 100 år siden.

Skoltesamer, eller østsamer, er en minoritet i den samiske minoriteten, og var nomader.

• LES OGSÅ: Nå skal 94 samiske skjelett gravlegges for godt

Ukjent gruppe

Etterkommere og eksperter hevder altså at man begraver muligheten til å finne ut mer om en ganske ukjent folkegruppe i Norge.

– Raseforskninga var slutt i 1945, da var de fleste enige om at det ikke var et lurt spor å følge, men det er en hel del andre ting de kan bruke dem til, sier Mathisen til NRK.

Han er blant dem som spør seg om det er moralsk og etisk riktig at man fratar framtidige generasjoner kunnskap om sine forfedre.

• LES OGSÅ: Samiske skjelett kommer hjem

650 år gamle

Professor emeritus Gunnar Nicolaisen ved Universitetet i Oslo leder prosjektgruppa for skoltesamiske levninger fra Neiden.

– Vi bestemte at de skal gjenbegraves så fort det lot seg praktisk gjennomføres, sier han.

Nicolaisen avviser at det er frykt for raseforskning som gjør at de begraver levningene nå.

– Dette har ingenting med raseforskning å gjøre at vi begraver dem nå. Alt som skulle vært gjort, er gjort, sier han, og refererer blant annet til DNA-analyser og tidsangivelser ved hjelp av c14-metoden.

Den viser at de eldste levningene er 650 år gamle. Det betyr at de er gravlagt før samene ble kristnet på 1500-tallet.

• LES OGSÅ: Skjelett-penger til Neiden