Ekspedisjonssjef Petter Drefvelin.
Foto: Scanpix– Vi er inne i en fase hvor posisjonene klargjøres, men ingen av oss kommer til å si hva vi drøfter, sier ekspedisjonssjef Petter Drefvelin i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) til NRK.
Men en ting er Drefvelin klar på:
– En egen samisk stat er ingen problemstilling i forhandlingene, og jeg tror ingen kommer til å fremme et slikt forslag heller.
Kontroversielt forslag
Forhandlingene mellom Norge, Sverige og Finland om en nordisk samekonvensjon (se faktaboks) startet tidligere i år. Torsdag blir det nytt møte i Kiruna.
- Les også:
– Nå gjennomgår vi forslagene i konvensjonen. Det vil gå en stund før man kommer inn i reelle forhandlinger, sier Drefvelin som er den norske delegasjonslederen.
Et av de mest kontroversielle forslagene er artikkel 3 om retten til selvbestemmelse (se faktaboks). Etter det NRK kjenner til, har ikke dette vært tema i forhandlingene så langt.
Uenighet på norsk side
En egen norsk arbeidsgruppe som besto av representanter fra departementene og Sametinget, er delt i oppfatningen. Gruppen laget en konsekvensanalyse i 2007.
I forslaget heter det blant annet at det samiske folket har rett til «for sine egne formål selv å forføye over sine naturressurser». Arbeidsgruppen kom fram til at dette krever grundigere behandling:
«Dette må innebære at samene skal ha rett til å utøve en viss myndighet over naturressursene i samenes bosetnings- og bruksområder. Det må imidlertid undersøkes hvilken grad av myndighet/deltakelse som vil oppfylle kravet i artikkel 3. Samene bor i hovedsak i områder der det også bor andre, og det vil derfor være en utfordring å avgrense de områder Sametinget skal utøve en viss myndighet over. Retten til å kontrollere utnytting av naturressurser, til å delta i offentligrettslige beslutninger og en rett til utbytte fra utnytting av ressursene er derfor et spørsmål som krever grundigere behandling.»
– Ny forpliktelse for Norge
Departementene mener artikkel 3 innebærer en ny folkerettslig forpliktelse for staten. Sametingets medlemmer mener imidlertid at samenes rett til selvbestemmelse allerede følger av andre folkerettslige instrumenter.
Bestemmelsen legger til grunn at det finnes naturressurser som tilhører det samiske folket, og som samene på det grunnlag har en særlig rett til å råde over.
- Les også:
Den norske delegasjonslederen i forhandlingene ønsker ikke å si noe om det er et problem i fortsettelsen at Sametinget i Norge ikke har sammenfallende syn med departementene.
– Vi kjenner utgangspunktet til Sametinget, sier Petter Drefvelin til NRK.
– Ingen rett til løsrivelse
En ting var imidlertid arbeidsgruppen enige om:
– Spørsmålet om statsdannelse er en uaktuell problemstilling for samene. Dette kan bare å ha teoretisk interesse.
I løpet av det siste året har særlig organisasjonen Etnisk demokratisk likhet (EDL) og Fremskrittspartiet hevdet å ha bevis for planer om «samestat».
- Les også:
Arbeidsgruppen som har vurdert konsekvensene av nordisk samekonvensjon, understreker at det fra samisk hold aldri har vært hevdet noen rett til løsrivelse.
– Når denne problemstillingen likevel er tatt opp til vurdering, vil Sametingets medlemmer i arbeidsgruppen påpeke at effekten av et slikt fokus er å marginalisere samene som et folk og slik også muligheten for kontroll over egen økonomisk, kulturell og sosial utvikling, heter det i rapporten.
- (ekstern lenke)
