Far vil stelle hjemme, får ikke lov

På kjøkkenbenken står det kaffe, tåteflasker, presskanne og vannkoker. I naborommet er Kristian (7 måneder) snart ferdig med dagens første lur.

Når man våkner en gang etter 5, er det greit med et par timer på formiddagen mens mamma gjør seg klar til studiedagen og pappa vasker klær.

Ved bordet sitter Stian Saur (28). Han er akkurat ferdig med sommerferien, og den glir rett over i fem måneders pappapermisjon.

Menn som gjør som ham og er hjemme lenge, er gjerne middelklassemenn med høy utdanning og inntekt – det samme har partnerne deres. Disse kvinnene forventer at menn tar større ansvar hjemme enn andre mødre.

– Hvor lenge var jeg ute da Johanne ble født, spør Stian samboeren som sitter foran PC-en.

– 10 uker, sier Kristina Nymo fra kontorplassen sin.

Blir nye mennesker

For lillebror Kristian, som akkurat har våknet, blir det andre boller. Og det er veldig bra, mener tobarnsfaren Stian som til vanlig jobber som kommunikasjonsrådgiver i Troms fylkeskommune.

– Det er bare å se på ham. Han er jo verdens beste å være sammen med. Vi liker alle å være sammen med barna våre, jeg kan ikke skjønne noe annet. Og gjennom hele arbeidslivet har jeg sett både kvinnelige og mannlige kolleger som har hatt lange permisjoner, og kommer tilbake som nye mennesker, sier han.

Kristina er veldig klar for å gjøre ferdig lærerutdanninga, og da Kristian ble født på et tidspunkt som gjorde det mulig å begrense mammapermisjonen til ett studiesemester, bestemte de seg for å dele permisjonsåret i to.

– Jeg synes det er fint han får være hjemme med pappaen sin. Stian er veldig flink, og det er fint de får tid til å være sammen, bare de to, sier mamma Kristina.

– Ikke alle mødre vil dele permisjonen slik du gjør – hva tenker du om det?

– Det er vanskelig å uttale seg om andre. Hver familie må gjøre det på sin måte, og for oss var det best å dele den 50/50.

LES OGSÅ:

• – Pappaperm er bra for barn, bra for fedre – og veldig bra for damer
• Vil gi mor skattelette mens far er hjemme
• Tok pappaperm- vart forbigått

Moderne fedre

Stian er ikke den eneste som er hjemme mer enn fars tilmålte 12 uker (hvis barnet er født etter 1. juli i år). Han er likevel del av en eksklusiv gruppe.

I en spørreundersøkelse Nav gjorde i 2009, var det om lag en fjerdedel som tok ut mer permisjon enn de 6 ukene som på det tidspunktet var forbeholdt far. 10 prosent tok mer enn 10 uker.

– Det har vært en tydelig utvikling på dette området etter at fedrekvoten ble innført. Da startet det for alvor, sier Anne-Cathrine Grambo, som er seniorrådgiver i Nav og medforfatter av studien «Moderne familier – tradisjonelle valg».

– Fedre tar oftest ut den tida som er tilmålt far. Da fedrekvoten var fire uker, tok de fire, da den ble økt til seks, var seks uker vanlig. Samtidig ser vi at det er en liten, og stadig økende andel, som tar ut mer enn fedrekvoten, sier Grambo.

• LES OGSÅ: Mor holder seg hjemme når pappa har permisjon

Middelklassefedre

Ifølge Grambos studie er det oftest menn i 30-årene med høy inntekt og utdanning som tar mer permisjon enn fedrekvoten.

– Jo sterkere tilknytning mor har til arbeidslivet, jo større er sjansen for at far tar ut mye foreldrepenger og er hjemme med barna. Det handler mye om hvor mye mor vil tilbake på jobb, sier hun.

Også forsker Kari Stefansen ved NOVA har sett på hvilke fedre det er som er lenge hjemme med barna.

Hun snakket med 60 familier, og også i hennes arbeid kom det fram at det er middelklasseforeldre med høy utdanning og middelklassejobber som deler permisjonen mer likt.

Samtidig er ikke disse fedrene karrierejegere, de jobber oftere i det offentlige.

– For dem handlet det også mye om forståelsen av et individuelt farskap. De er opptatt av at far skal ha alenetid med barnet for å etablere en selvstendig relasjon til det. Likestillingstanken står også sterkt i disse familiene, sier Stefansen.

Se hvordan antallet fedre som tar permisjon har utviklet seg:

Men mor da?

Men slik tenker fortsatt et mindretall. De fleste holder på det tradisjonelle mønsteret med at mor får mest, og far får sin kvote. Også hvis far gjerne vil ha mer.

– Vi så det i vårt arbeid. Hvis far hadde tatt ut lite, handlet det ofte om mødrenes behov og ønsker. Hvis mor vil ha permisjonstiden selv, så stiller fars ønsker i andre rekke. Mange virker å innrette seg etter mødrenes ønsker, og tar ut lite permisjon, sier Anne-Cathrine Grambo i Nav.

Det synes Christian Hollingsæter (29) er synd. Christian var hjemme i ni måneder med sin sønn Julian, som nå akkurat har fylt ett år.

I dag spiser de lunsj ved kjøkkenbordet. Brød med leverpostei og hvitost, skåret i biter tilpasset ett år gamle tenner. Det meste forsvinner i magen, mens noe havner på tripp trapp-stolen.

• LES OGSÅ: - Det er et angrep på fedres rettigheter

– De jeg kjenner, tar ikke lang permisjon. De tar kvoten, og gjerne på slutten av permisjonstiden. Jeg synes det blir litt feil. Det er jo starten som er viktig. Da han var seks uker, var jeg plutselig alene. Og vi vokser jo på å ta ansvar. Jeg synes det er synd at få får oppleve det på denne måten, sier Christian.

Samtidig ser han at det var hardt for hans samboer Margrethe å kun ta de seks obligatoriske ukene. Ettersom hun akkurat var ferdig ved Kunstakademiet, hadde hun ikke opptjent permisjonsrettigheter, og fortsatte i stedet på Universitetet i Tromsø mens Christian var hjemme.

– Det var hardt for henne å gå herfra om morgenen, sier Christian.

«Pappas del og mammas del»

Sverre V. Nøkleby driver pappanettstedet verdensbestepappa.no. Han ser også fedre som gjerne vil ta mer ansvar med å bli hjemme, men som ikke får lov.

– Jeg har inntrykk av at det er flere som tenker på pappakvoten som pappas del, og resten av permisjonen som mors del. Det er synd dette er blitt en vanlig oppfatning, i virkeligheten er det jo bare noen uker i begynnelsen som er øremerket mor. Den største delen av permisjonen kan fordeles fritt, sier Nøkleby.

Vi har også stilt fem kvinner i ulike aldre spørsmålet:

• Om du skulle ha barn nå, ville du delt permisjonen i to med far?

De fleste vil beholde mesteparten selv. Klikk på navnene for å se hva de svarte.

Samfunnet endres

Anne-Cathrine Grambo i Nav mener endringene i regelverket er med på å drive fram utviklingen. Først da fedrekvoten ble reservert bare for far, ble det vanlig at far tok ut permisjon.

– Den permisjonstiden er ferdigforhandlet med mor. Hvis ikke far tar den, faller den bort. Den er også blitt en selvfølge for flere arbeidsgivere. Det gjør det enklere for far, sier hun.

Far med barnevogn, far som bringer og henter i barnehagen, far hjemme med sykt barn, far som er en sentral og nær del av barnas liv. Dette er blitt selvfølgeligheter i vår moderne verden. Men hjemmeværende fedre er fortsatt ingen folkebevegelse.

– Disse som tar veldig lange permisjoner – kan vi kalle dem pionerer?

– Ja, de er på en måte pionerer. Det er fortsatt ikke vanlig. Disse går foran, sier Grambo.

Hun synes det er vanskelig å spå om framtida, men dersom trenden fortsetter, vil mor og far dele permisjonen mer jevnt framover.

– Dette har også mye med holdninger i samfunnet ellers å gjøre. Tidligere handlet likestillingen om å få kvinner inn på arbeidsmarkedet. Nå handler det om å få fedrene inn i hjemmet.

• LES OGSÅ: Kutt i fedrekvoten splitter opposisjonen

Misunnelige bestefedre

Stian og Kristian har brukt mye av den fantastiske høsten i nord til å trille turer. I dag har de tatt oss med til Prestvannet på Tromsøya.

Stian ble ikke kjent med sin egen far før i 5-6-årsalderen, og først da han begynte på videregående og flyttet inn hos faren i Tromsø, ble de to skikkelig godt kjent.

– Jeg tror ikke det er derfor jeg ville være hjemme, men det har skjedd en endring i samfunnet, sier han.

Nå møtes far, sønn og barnebarn stadig på kafé mens Stian er i perm.

– Generasjonen over oss er ikke vant til det i det hele tatt, men de må bare venne seg til det. De var ikke vant til farge-TV og Visa-kort heller.

Stian forteller at han bare har fått positive reaksjoner på at han tar lang permisjon – både fra sjefen i fylkeskommunen og den eldre garde i familien.

De samme reaksjonene får Christian. Hans far synes det er veldig gøy at flere i Christians generasjon tar større del i barnas oppvekst.

– Jeg tror de er litt sjalu og tenker: Jøss, det der kunne jeg ha hatt.

– Men tror du dere ville gjort det på samme måte om dere hadde vært 10–15 år eldre da dere fikk Julian?

– Det er vanskelig å si, men jeg tror det er mindre sjanse for at vi hadde gjort det sånn da. Samfunnet har endret seg, sier han.

Julian står nå i kø for å få barnehageplass, og i mellomtida er pappa hjemme på dagen, og jobber i baren på Verdensteateret på kvelden. Margrethe jobber som kunstner, og er hjemme når Christian er på jobb.

NRK har også vært i kontakt med flere andre familier som deler permisjonen i to. De gir ulike begrunnelser for sine valg:

• Barna bør få like lang tid hjemme med begge foreldrene og bli like godt kjent med begge
• Både mor og far vil være hjemme lenge
• Utdanning gjør det mest praktisk
• Karrieremulighetene blir bedre for begge to
• Begge er glade i jobbene sine, og ingen ville være veldig lenge borte
• Det er mest rettferdig å dele permisjonen i to
• Både mor og far bør være spesialister på sine egne barn
• Todeling vil gjøre hjemmet mer likestilt på lengre sikt

Babykino og barnevognsmafia

En mannlig barnevognsmafia som okkuperer kafeer, fedre på babykino, barselgrupper for pappaer som er forsvunnet i mors ammetåke.

Slik er det ikke, skal vi tro hjemmepappaene.

– Det var hardt å være hjemme i vinter. Det var mye snø, sier Christian som allerede har vært hjemme i ni måneder.

Men ett fellesskap blant fedrene fant han.

– Når det er drittvær, er det bare mennene som er ute og triller. Da blir det god stemning i gata, og vi smiler vi til hverandre i sympati mens Balsfjordvinden slår mot oss.

Stian er spent på hvordan tida hjemme blir. Han har senket ambisjonsnivået, og har ingen planer om å totalrenovere badet eller trille ti mil i uka.

Han har også vært på babykino en gang for mye.

– Jeg testa det ut med Johanne, og det er det sykeste jeg har vært med på. Vi så «Mamma Mia!», og det var bare mødre i salen. Jeg er sikker på at det bare var jentebabyer der også. Mødrene bare la ungene ned på gulvet i midtgangen og skifta på dem i mørket. Jeg ble imponert!

• LES OGSÅ: Høyrekvinnene: Nei til fedrekvote

Ser helheten

– Hvilken betydning får det for farskapet å være hjemme lenge?

– Man får mer en idé av helheten enn hvis man er på jobb hele dagen, og så får med seg to timer herjing før det er natt. Å være hjemme en viss periode er alfa omega for å skjønne hvordan ungene er skrudd sammen, sier Stian.

–Jeg vil anbefale alle å ta ut hver fall den permisjonen man har krav på. Det er gull at de legger det opp sånn at hvis du ikke tar den, så faller den bort. Det presser flere til å ta den, og gjør det vanlig på sikt.

Christian tror det å ta ansvar gjør ham roligere som far.

– Jeg har alltid hatt lyst til å være hjemme, og sa det før Margrethe ble gravid også. Jeg blir litt roligere til sinns, og jeg har hatt ham så mye alene at jeg ikke får panikk om noe skjer.

Helt normalt

Stian føler seg egentlig helt normal som er hjemme. Christian sier han er stolt. De er begge enige om at det har skjedd endringer de siste årene.

– For noen år siden var det heller ikke vanlig at far var med på fødselen. Nå er det veldig rart om du ikke er det, da er du feig. Du sitter ikke på gangen i dag, sier Stian.

– Mye har endret seg på bare 5–10 år. Menn er blitt mer forfengelige, og da har de også lettere for å ha omsorg, sier Christian.

Han har kledd Julian for en trilletur i sentrum, og har festa ham fast i vogna. Vi passerer tromsøpalmer og eldre damer på vår tur gjennom byen. Her har Christian gått mange ganger det siste året. Han går også lengre turer for å få tid til å tenke.

Én ting har han fått klart for seg.

– Jeg håper at når Julian en gang får barn, så er det blitt en selvfølge at man deler permisjonen 50/50.

LES OGSÅ:

• Flere tar pappaperm
• Mamma og pappa er gammeldagse