Klimaforsker Stephen Hudson ved Norsk Polarinstitutt har undersøkt nettoeffekten av at isen rundt Nordpolen er på sterk retur.
Utgangspunktet er følgende:
Snødekket på isen reflekterer mellom 80 og 90 prosent av sollyset. Mørkt hav uten isdekke, reflekterer bare 7 prosent av lyset. Dette gir en nidobling av energien som tas opp i havet dersom isen forsvinner.
- LES OGSÅ:
Mindre refleksjon
Evnen til å reflektere sollys kalles albedo. Når havisen erstattes av åpent hav, reduseres albedo. Den økte oppvarmingen vil igjen føre til at mer is smelter, noe som igjen reduserer albedo i Polhavet.
Denne situasjonen defineres som en selvforsterkende tilbakekoblingsmekanisme, og omtales av forskerne som SIAF (sea-ice-albedo-feedback).
– Denne effekten nevnes ofte i mediene og bøker som forsøker å forklare klimaendringene. Det kan oppfattes som den største driveren for global oppvarming fordi den nevnes så ofte.
– Derfor ville jeg undersøke om SIAF-effekten virkelig er så viktig for klimaet, eller om den bare er så lett å forklare, sier Stephen Hudson til NTB.
SIAF er den eneste tilbakekoblingsmekanismen tidligere visepresident Al Gore nevnte i sin berømte klimabok og film «An Inconvenient Truth» i 2006.
- LES OGSÅ:
Isfritt
I en kommende artikkel i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of Geophysical Research, finregner Stephen Hudson på hvor stor effekt albedo-tilbakekoblingsmekanismen har på global oppvarming.
Det er her han presenterer modeller som også tar høyde for at skylaget reflekterer mer lys enn det svarte havet som overtar for tidligere isdekte områder.
Hudsons beregninger har som utgangspunkt at Polhavet er isfritt en måned om året og mindre is enn i dag resten av året. Han sammenligner dette med isforholdene på 70- og 80-tallet.
– Mine beregninger viser at oppvarmingen som følge av at isen forsvinner tilsvarer 0,3 watt per kvadratmeter hvis du fordeler oppvarmingen over hele jorden. Hvis du ikke tar med skylaget som reflekterer mer sollys enn svart hav, blir effekten nesten 0,6 watt per kvadratmeter, sier Stephen Hudson.
- LES OGSÅ:
Fem ganger mer fra CO2
Dermed bidrar SIAF med halvparten (korrigert for skyer) eller like mye (uten korrigering for skyer) til global oppvarming som utslippene av den potente drivhusgassen metan.
Dersom de samme beregningene gjøres på de menneskedrevne CO2-utslippene fram til i dag, vil de ha en oppvarmende effekt på 1,6 watt per kvadratmeter.
CO2-utslippene bidrar med andre ord med 5,3 ganger mer oppvarming enn en avsmeltning i Arktis som gjør Polhavet isfritt en måned om sommeren.
Dette har blitt et mer og mer sannsynlig scenario. Men haviseksperten Stephen Hudson finner det vanskelig å forutse når dette vil inntreffe.
– Det største problemet er at klimamodellene ikke har forutsett at havisen skulle minke så fort som den har gjort, sier Hudson til NTB.
LES OGSÅ: