Siste nytt fra NRK i Nord-Norge

Går fra spiseforstyrrelse til sorg

Illustrasjonsfoto.

Foto: Lisa MARCELJA /colourbox.com/PHOTOPQR/LE DAUPHINE LIBERE

Kvinner føler seg ikke alltid bedre når de blir frisk fra bulimi og anoreksi, viser studie fra Universitetet i Tromsø.

Torgeir Skeie

Publisert 14.07.2011 17:38. Oppdatert 14.07.2011 18:52.

Skriv ut
Del/tips

Om spiseforstyrrelser

Bulimi, anoreksi og andre spiseforstyrrelser skyldes både arv og miljø.
Flere kvinner enn menn rammes.
Slanking og vekttap er ofte et av de første trinn i utviklingen av bulimi og anoreksi, men det er usikkert om slanking i seg selv er en risikofaktor.
Det er vanlig å skille mellom tre typer spiseforstyrrelser:
Anoreksi kjennetegnes av at man er alvorlig undervektig, og at man begrenser hva og hvor mye man spiser. Personer med anoreksi opplever ofte en intens frykt for å legge på seg.
Bulimi kjennetegnes av gjentatte episoder av overspisning. I løpet av kort tid spiser man mye mer mat enn hva andre ville spist i samme situasjon. Episoden etterfølges av handlinger for å kompensere for det store matinntaket og unngå vektøkning.
Overspisingslidelse kjennetegnes av episoder med overspising uten den tilhørende kompenserende handlingen som er til stede ved bulimi. En overspisingsepisode kjennetegnes av at man mister kontrollen når man spiser. Man klarer ikke å stoppe før man har spist langt mer enn hva andre ville spist i samme situasjon.
Kilde: fhi.no

Førsteamanuensis Gunn Pettersen ved Institutt for Helse og Omsorgsfag på Universitetet i Tromsø (UiT) forsker på spiseforstyrrelser.

LES OGSÅ: Eksperter advarer mot slankedop

– Vanskelig og utfordrende

I en fersk studie har hun intervjuet kvinner i siste fase før de blir friske fra spiseforstyrrelser.

– Man skulle kanskje tro at livet bare blir bedre og bedre når man nærmer seg å bli helt frisk fra en spiseforstyrrelse, men prosessen er vanskelig og utfordringene mange, sier Pettersen til uit.no.

Sammen med professorene Rolf Wynn og Jan H. Rosenvinge ved UiT har hun skrevet artikkelen «Eating disorders: Challenges in the later phases of the recovery process».

LES OGSÅ: Spis sammen, få sunnere barn

Sørger over «det tapte liv»

– I denne siste tilfriskningsfasen er man ofte sårbar og mange vil ha behov for profesjonell hjelp eller annen oppfølging for å møte de utfordringene som kommer, også for å redusere risikoen for tilbakefall, sier Pettersen.

LES OGSÅ: Vil slanke Norge gjennom ketose

Det er derfor viktig å ta hensyn til denne sorgen personer opplever under tilfriskningsprosessen.

– Da dreier det seg gjerne om sorg over det tapte liv og forståelsen av konsekvensene spiseforstyrrelsen har hatt på livene deres. Mange føler med rette at de har kastet bort viktige år hvor de har vært så opptatte av sykdommen at de har undertrykt behov og føler at de har tapt muligheter og drømmer, sier Pettersen.

LES OGSÅ: Spisesyke menn alene blant kvinner

– Verdifull studie

Spesialist i psykiatri og forskningsleder ved Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP) på Oslo universitetssykehus, Ullevål, Øyvind Rå, sier han kjenner seg godt igjen i funnene fra studien.

– Ja, spontant vil jeg si at dette stemmer med den kliniske erfaringen jeg har fra feltet. Det er nok ikke slik at alt bare blir enkelt og bra når man kommer ut av en spiseforstyrrelse, og det er viktig å få formidlet et mer realistisk bilde av det å være frisk. Heller ikke for folk som ikke har hatt spiseforstyrrelser er livet uten utfordringer. Trolig har både pasienter og behandlere fokusert for lite på dette, så studien er derfor et verdifullt bidrag, sier han til uit.no.