Kunne unngått fiskerikrise

Hopp til innhold

Det kommer frem i et nytt forskningsprosjekt der nordnorske forskningsinstitusjoner har gått sammen om å dokumentere kyst- og fjordfolkets kunnskap om egne områder og ressurser.

Kyst- og fjordfolket i Finnmark sitter med viktig kunnskap om sine områder, men har ikke blitt tatt på alvor. Ny forskning dokumenterer at hvis den nasjonale fiskeriforvaltninga hadde hørt på fjordfiskerne ville vi unngått sildekollaps, selinvasjon, torskekrise og tomme fjorder.

Det sier forsker Einar Eythòrsson ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning, NIKU.

– Det er svært sannsynlig at det ville vært annerledes med for eksempel kyst- og fjordtorsk hvis man hadde beskattet på en annen måte. Mange av gyteområdene har blitt ødelagt av snurrevadfiske og for stor beskatning. Dette har fjordfiskerne protestert mot i alle år, uten at det har fått særlig konsekvenser i forvaltninga, sier Eythórsson, og mener at hvis fjordfiskernes krav hadde blitt tatt på alvor ville ressurssituasjonen vært en annen i dag.

Les også: Full krise i norsk hvalfangst

Unik forskning

Den unike forskningen er basert på lokal økologisk kunnskap fra nåværende og pensjonerte fiskere med norsk og samisk bakgrunn.

De har hatt sitt virke i fjordene Porsanger, Tana og Varanger.

– Fiskerne har en enestående oversikt og inngående kjennskap over sitt område i fjorden. De kan bidra med kunnskap som har blitt nedarvet gjennom generasjoner, og ser i praksis hvordan reguleringer og teknologi påvirker utviklingen av fisket, sier han, sier Eythórsson.

Les også: Skattejuks i fiskerinæringen

Flere katastrofer

På 1960- og 70-tallet var det rikelig med fisk i fjordene i Finnmark. Forskningen som er gjort beskriver konsekvensene av menneskelig aktivitet gjennom fiskeri.

Sildebestanden kollapset i 1969, en del av årsaken var omfattende småsildfiske i Finnmarksfjordene. På 1980-tallet fulgte invasjon av grønlandssel som førte til en ny økologisk krise.

Samtidig fikk kyst- og fjordtorsken for dårlig beskyttelse slik at den nå er på "rødlisten" over truede bestander. Kongekrabben kom til Finnmark på 1990-tallet. Skadevirkningene på lang sikt er ikke kjent.

– De tre katastrofene er uten tvil menneskeskapt. En konsekvens er at fiskeriet har gått drastisk tilbake, opplyser Eythórsson.

Les også: Fiskeri-drama på Sametinget

Blir ikke hørt

Til tross for den erfaringsbaserte og unike lokalkunnskapen har ikke forskere og forvaltningsregime lyttet til lokalbefolkningen. De ropte varsku før sildekollaps, selinvasjon og kongekrabbeinvasjonen. Men ingen tok dem ikke på alvor.

Forskningsprosjektet viser at kyst- og fjordfolket sitter på viktig kunnskap og i større grad må bli hørt og tatt med på råd enn de blir i dag.

Les også: – Fiskerikrisen er ikke over

– På tide!

Bernt Wilhelmsen er fisker Porsangerfjorden, og mener det er på tide at lokal kunnskap verdsettes.

– Jeg er jo ikke overrasket over at det kommer en slik rapport, og det er på tide at det kommer, men er mer overrasket over at det har gått så lang tid før man slår fast at erfaringsbasert lokal kunnskap har en verdi i seg, sier han.

Wilhelmsen har selv opplevd å ikke bli trodd av forskerne når det gjelder varsel om selplagen.

– Det har vi opplevd, og det har vært ganske bastant fra forskerhold at det de sier og det tallet de har når det gjelder sel er riktig, så det nytter ikke for oss at det er mer for det er sånn som de sier, basta bom og ferdig med det, sier Wilhelmsen oppgitt.

– Man kan ikke fortsette å bare høre på forskere når man skal forvalte de forskjellige bestandene. Man er nødt til å ta hensyn til den lokale erfaringsbaserte kunnskapen som finnes. Det er jaggu meg på tide.

Les også: Frykter ny fiskerikrise i vinter

Forskerne må lytte

Einar Eythòrsson er langt på vei enig med Porsanger-fiskeren, og håper at den nye forskningen skal føre til at fjordfiskerne får større innflytelse på forvaltningen fremover.

– Hvis vi hadde klart å få til større medbestemmelse i fjordfiske, for eksempel gjennom fjordnemnda som skal oppnevnes som en del av kystfiskeutvalgets innstilling, kunne det blitt en mulighet til å ta i bruk den lokale kunnskapen, få den frem i lyset og tatt på alvor.

Ny trussel for fjordene

Selv om man ser en større bevissthet i forhold til bevaring av fiskebestander i dag, står økosystemet i finnmarksfjordene i fare for å bli rammet av en ny trussel. På grunn av endringer i klima og algeplager langs kysten lenger sør, er det ventet at oppdrettsbransjen kommer til å flytte sin aktivitet nordover.

– En slik utvikling vil medføre en ny utfordring for de sårbare økosystemene i Finnmark. Vi har tidligere sett store interessekonflikter i forbindelse med fiskeri, men i forbindelse med oppdrett kan vi trolig vente oss enda større konflikter. For å unngå flere av de katastrofene området har opplevd med sin fiskebestand tidligere, er en fornuftig forvaltning helt avgjørende, sier Eythórsson.

Les også: Krever 700 krisemillioner

Fiskeriforvaltning styrt ovenfra og utenfra

Fjordene har tidligere hatt liten prioritet innenfor havforskningen, fokuset har vært rettet mot sammenhengene i de store havområdene.

Eythórsson mener at forskningen som nå er gjort viser at forvaltningen har vært styrt ovenfra og utenifra. Dette har ofte gått på bekostning av lokale fiskere og lokalbefolkningen for øvrig.

Dermed har lokalbefolkningens kunnskaper om fjordene ikke blitt tatt i betraktning innenfor forskning og forvaltning før nå i den senere tiden.

– Det haster med å ta vare på fjorden som ressurs, særlig i de sjøsamiske områdene. På sikt håper vi at nybrottsarbeidet i denne forskningen også skal komme andre deler av norskekysten til gode, avslutter Eythórsson.