– Det som er skremmende er at det er fokus på en faktor som egentlig ikke har noen beviselig effekt. Samtidig tas fokuset bort fra det vi vet er bestandsregulerende, sier seniorforsker Solveig van Nes i Nofima til NRK.
– Det er vassdragsregulering, det er forsuring og Gyrodactylus salaris i ferskvann. Og i havet er det beitegrunnlaget. Dette blir underkommunisert, sier hun.
Nofima har på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringas Forskningsfond evaluert faktagrunnlaget i forskninga som er gjort på villaksen for å finne ut hvorfor den er i fare.
LES HELE RAPPORTEN PÅ FHFs NETTSIDER
Nofima er svært kritiske til dagens forvaltningsregime.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Kritikk av forvaltninga
Lakselus på sjøørret.
Foto: Bengt Finstad / NINANofima er ikke nådig i sin kritikk av hvordan Miljøverndepartementet forvalter den nord-atlantiske laksestammen.
–Jeg synes det er viktig at det som kommuniseres er et riktig bilde, og det savner jeg. Jeg synes det er ganske tydelig at enkeltfaktorer, og da tenker jeg på oppdrettsnæringa, får ufortjent mye kritikk.
– Man bør holde seg til dokumenterte sannheter, og bruke dette til å forvalte villaksen riktig hvis vi virkelig vil ta vare på den, sier Solveig van Nes.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Agendaforskning
Både Direktoratet for Naturforvaltning og flere interesseorganisasjoner ser på oppdrettsnæringa og lakselusa som syndebukken.
Samtidig lar man ifølge Nofima være å snakke om det som ifølge forskninga utgjør den største trusselen, nemlig matmangel, vassdragsregulering og forsuring.
Da er ikke målet å dokumentere det som truer villaks-stammen, men heller å utføre agendaforskning til fordel for spesifikke interesser, mener Nofima.
- LES OGSÅ:
Krever opprydning
Matmangel og vassdragsregulering er en større trussel mot villaksen enn lakselusa, ifølge Nofima.
Foto: John Øystein BergLakseoppdretterne forlanger nå at Miljøverndepartementet rydder opp i Direktoratet for naturforvaltning.
– All forskning viser at det ikke er oppdrettsnæringa som er hovedårsak til de utfordringene villaksen har og som dermed bør være skyteskiva i villaksforvaltninga.
– Da undergraver man systemet ved at man ikke trekker fram de reelle utfordringene, men retter tiltak mot de utfordringene som ikke er reelle, sier Fredd Wilsgård i Fiskeri- og havbruksnæringas landsforening.
- LES OGSÅ:
– Ukjente interesser
Laks fotografert ved Norsk villakssenter i Lærdal i Sogn og Fjordane.
– Hva bør Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet nå foreta seg?
– Det er Miljøverndepartementet som bør foreta seg noe her, de bør rydde opp. Sånn kan vi ikke ha det.
– Et direktorat kan ikke drive politisk virksomhet etter eget forgodtbefinnende når intensjonen er tindrende klar: Fag og kunnskapsbasert forvaltning er det de skal holde på med, men så velger man å gjøre noe helt annet ut fra interesser som for oss i oppdrettsnæringa er helt ukjent, sier Wilsgård.
Avviser påstanden
Det er Miljøverndepartementet som har ansvaret for å forvalte villaksen, men NRK har ikke klart å få den politiske ledelsen i departementet til å kommentere denne saken.
Direktoratet for naturforvaltnings seksjonssjef Raoul Bierach avviser overfor Aftenposten at direktoratet kun trekker fram den delen av sannheten som passer best.
– Lakselus er en alvorlig trussel som kommer fra oppdrettsnæringen og gjør skade på villaksen, sier han.
Han legger til at DFN henter kunnskap fra forskning i inn- og utland, blant annet Norsk institutt for naturforskning, NINA og Havforskningsinstituttet.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
