Utdanningsforbundet i Troms beklager ordninga slik den er i dag. De har undersøkt tilbudet i 15 av 25 kommuner i Troms.
Alle barna får tilbud om leksehjelp, men omfanget og kvaliteten er svært ulik, forteller Thomas Nordgård.
– Ordningen når heller ikke de som trenger hjelpen aller mest. Det er de tilbakemeldingene vi får fra våre tillitsvalgte i fylket, sier Thomas Nordgård i forbundet.
– Tilfeldig
Utdanningsforbundet sentralt har vært skeptisk til ordningen av flere grunner.
– Både lærere og assistenter gjør en god jobb i dag, men det blir for tilfeldig hvordan kommunene organiserer dette. Vi mener at leksehjelp bør gis av pedagoger og ikke assistenter som egentlig bare trenger en ren vandelsattest for å hjelpe til med lekser, sier han.
Nordgård tror ikke at leksehjelpsordningen virker sosialt utjevnende, slik regjeringen ønsket det da de innførte den.
Undersøkelsen som Utdanningsforbundet i Troms har gjort viser at noen bare bruker assistenter som "lærere", andre bruker en kombinasjon og noen gir leksehjelp med bare lærere.
Den viser også at tilbud blir gitt både før, under og etter skolen. Det siste skaper problemer for mange distriktskommuner hvor elevene er avhengig av skyss.
– Nei takk
Det finnes også skoler hvor foreldrene har takket nei til tilbudet. I Kvænangen kommune, ved Kjækan skole, har alle foreldre takket nei til leksehjelp. Blant annet fordi det har vært problematisk å få skysset elevene hjem.
– Vi har tilbudt foreldrene alternative ordninger. Blant annet kunne de få en orientering om ulike fag en gang i måneden. Vi har også sagt at vi kunne tilrettelegg på samfunnshuset i Badderen for leksehjelp til elevene om ettermiddagen, men ingen vil, sier rektor Walter Olsen.
Ved to skoler i Bardu har foreldrene også takket nei til leksehjelp, i følge Leif Jarle Liland i Bardu kommune.
Helhetlig skoledag
Tromsdalen skole er en av ni andre skoler her i landet som er med i prosjektet "Helhetlig skoledag".
Det startet før regjeringen lovfestet retten til leksehjelp. Skole får i løpet av tre år to millioner kroner for å finne metoder og modeller som kan inkludere leksehjelpa i SFO og samtidig gi tilbud om fysisk aktivitet og mat.
– Vi har vært i en prosess lenge. Vi startet med å inkludere alle ansatte og stilte spørsmålet om hva egentlig lekse er. Skolen tilbyr i dag tre ulike alternativer til hjelp og interessen er stor. Nå er 64 prosent av elevene det gjelder med i ordningen, sier rektor Geir Olsen.
På landsbasis deltar omtrent halvparten av grunnskoleelevene.
– Synes du, Geir Olsen, at ordningen fanger opp de elevene som trenger det mest?
– Nå har vi klart å få med de som har størst behov, men det var ingen selvfølge. Vi måtte få kontaktlærerne til å snakke med foreldrene slik at de elevene som trengte det fikk hjelp.
– Kunne dere ha tilbudt elevene den samme ordningen uten to millioner kroner ekstra?
– Fordelen med pengene var at vi kunne frikjøpe lærere som kunne delta aktivt i prosjektet, men vi skal gi et godt tilbud også etter at prosjektet er ferdig.
– Hvilke beskjeder gir dere tilbake til Utdanningsdirektoratet som styrer prosjektet "Helhetlig skoledag"?
– Det vi har sagt, etter å ha trukket noen erfaringer, er at elever i femte klasse og oppover trolig har et enda større behov for leksehjelp, sier Olsen.
Han får støtte fra Thomas Nordgård i Utdanningsforbundet.
– Vi tror at foreldre som skal støtte opp om sine barn fra femte klasse og oppover har et større problem med det, enn når barna gikk i første, sier han.
