BrukerBasen i Tromsø er et treårig samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune og organisasjonen Marborg.
Tilbudet er brukerstyrt, noe som blant annet betyr at kun tidligere rusmisbrukere ansettes. Deres erfaring er helt unik og viktig for de som kommer rette fra behandling eller fengsel.
Prosjektet har et samlet driftsbudsjett på 1,8 millioner kroner i året. Halvparten finansieres av Helsedirektoratet, resten bevilger stiftelsen Helse og rehabilitering.
Nå har prosjektet fått 700.000 kroner mindre i bevilgning enn det ble søkt om og Marborg frykter det vil føre til en nedlegging av BrukerBasen.
– Dette skal være et rusfritt bo- og oppfølgingstilbud, med sosiale aktiviteter og arbeidstrening. Med dette driftsbudsjettet tror jeg ikke det er mulig å holde det i gang, sier leder av Marborg, Vidar Hårvik til NRK.
Han er overrasket over at et nystartet, treårig prosjekt ikke blir prioritert og videreført.
Søkte om én million
Enhetsleder i Rus- og psykiatritjenesten i Tromsø kommune, Trude Boldermo, er ikke enig i denne beskrivelsen.
– Det er for tidlig å si at vi ikke skal kunne drifte videre. Vi søkte om én million kroner, men fikk dessverre ikke mer enn 200.000 kroner. Vi anket beslutningen, men fikk vite at det ikke var noen penger å hente fra Helsedirektoratet, sier Boldermo.
– Saken er den at vi fikk pengene fra stiftelsen Helse og rehabilitering med en forutsetning om at kommunen skulle bidra med samme beløp. Vi har et stort problem, sier Hårvik som er redd bevilgningene fra stiftelsen nå også reduseres.
Kommuner i Troms kan søke om penger til ulike tiltak - som BrukerBasen. De såkalte lavterskeltilbudene ute i kommunene er prioritert fra myndighetenes side.
Blant annet skriver Helsedirektoratet;
«Formålet er oppbygging av kapasitet innen kommunalt rusarbeid, slik at mennesker med rusproblemer får et helhetlig, tilgjengelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Bedre kapasitet i den kommunale tjenesten vil gi grunnlag for å utvikle kvaliteten i tilbudet som ytes….Innsatsen i kommunene bør tilpasses lokale forhold, og kan f.eks. skje i form av oppfølgingstjenester i bolig/hjemmetjenester.»
Søknadene fra kommunene behandles av fylkeslegen. Helsedirektoratet går i møte med fylkeslegen som anbefaler hvilke prosjekter i fylket som bør prioriteres ut fra behov. Den endelige beslutningen om tildeling tar direktoratet.
Håp i andre runde
Fylkeslege i Troms, Caroline Olsborg, sier til NRK at de håper BrukerBasen får mer penger ved neste tildeling om noen måneder.
– I Troms kom det inn mange gode søknader fra nye kommuner i 2010 som førte til at summen til BrukerBasen ble redusert, sier Olsborg.
– Hva legger du i det?
– Det vil være ledige midler i denne ordningen som man kan gjøre ny fordeling på i siste halvår. Vi har spilt inn dette til direktoratet og vil sørge for at prosjektet prioriteres høyt, sier hun.
– Forstår du at det blir negativt oppfattet at et treårig prosjekt blir avspist med så lite penger i forhold til søknaden?
– Jeg ser at dette kan føre til en uønsket uforutsigbarhet, men dette forsøker vi å rette opp, sier Olsborg.
Enestående hjelp
NRK har besøkt BrukerBasen i Tromsø. I dag bor det kun én person der. Han vil gjerne være anonym, og forteller at han etter 16 måneder med behandling kom til BrukerBasen.
– Her har jeg mentorer som vet hva jeg har gått igjennom og hva jeg skal igjennom. For meg ville det vært veldig vanskelig å flytte direkte fra behandlingsinstitusjon til egen bolig. Jeg føler en trygghet ved å bo her og får mer og mer tro på at jeg skal klare å holde meg unna rusen. God rehabilitering er vesentlig for at folk ikke skal sprekke, sier han til NRK.
Brukeren får bred støtte for det han sier her.
I en forskningsrapport som ble offentlig denne uka, går det fram at isolasjon og dårlig ettervern er det som gjør livskvaliteten dårlig for LAR-pasienter (de som får legemiddelassistert rehabilitering). Undersøkelsen presenteres i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Universitetet i Oslo har intervjuet 26 LAR-pasienter som har fått behandling med metadon eller buprenofin.
– Den viktigste forklaringen på bedre livskvalitet var opplevelsen av å ha gjenvunnet kontrollen over eget liv og ha fått frihet fra rus og kriminalitet. Fast jobb og bedre forhold til familie og venner førte til økt selvtillit….(red anm.) De som opplevde dårligere livskvalitet anga ensomhet og sosial isolasjon samt kontrolltiltakene i LAR-opplegget som forklaring. Flere mente rehabiliteringen ikke fungerte, sier førsteforfatter Mette Brekke.
