– Mye tyder på at et barn, trolig jente av høg rang ble gravlagt, sier arkeologene Ingrid Sommerseth og Johan Arntzen fra Tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø.
Den sjeldne barnegrava ble funnet under utgravinger på Kveøya i Sør-Troms.
I grava fant arkeologer fra Universitetet i Tromsø blant annet smykker og melketenner fra romertida, ca 300 år e.Kr.
- LES:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Godt utviklet landsdel
Glassperle som ble funnet i barnegraven kan tyde på at det er ei jente som ble begravd her.. Foto: Tromsø museum.
– Disse funnene sammen med andre arkeologiske funn gir et bilde av et nordnorsk samfunn som trolig var godt utvikla i eldre jernalder, sier Sommerseth og Arntzen.
Tidligere har arkeologene funnet store kokegroper og langhus på øya.
- LES:
Sammen med gravene og spesielt barnegraven kaster disse funnene nytt lys over eldre jernalder i Nord-Norge, sier Arntzen.
Arkeologene har fått tanneksperter til å se nærmere på de to tennene som er funnet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Melkejeksel og fortann
1700 år gammel melkejeksel fra barnegrav på Kveøya i Troms. Foto: Tromsø museum.
Den ene er en melkejeksel og den andre er en fortann.
Siden melketenner felles ved 13-års alderen viser funnet at det er et barn som ble begravd her.
– Dette er den tredje barnegraven som er funnet i hele landsdelen, sier Ingrid Sommerseth.
- LES:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Krigerkultur
Arkeologene avdekker den nordnorske historia fra romertida, 300 år e.Kr. Foto: Tromsø museum.
Arkeologene vet fra før mye om vikingtida i nord, men mindre om perioden 700 år tidligere.
Det er mye som tyder på at Nord-Norge ikke var en perifer utpost på denne tida.
Arkeologene mener at det var et utstrakt samband mellom Nord-Norge og den sørvestlige delen av landet.
I denne perioden vokste det fram en krigerkultur som er identisk med den som dannet seg i Sør-Skandinavia, tror arkeologene.
Det er arbeidene med bruforbindelsen mellom Kveøya og Hinnøya som har utløst den store arkeologiske utgravningen på Hunstadneset.
