Siste nytt fra NRK i Nord-Norge

Nå kommer Kina

Et kinesisk flagg nær den kinesiske mur. Snart får vi kanskje se flere skip med dette flagget på langs kysten.

Foto: Junge, Heiko/SCANPIX

Klodens nordligste område begynner å bli populært.

Fredrik Norum

Publisert 02.03.2010 13:52.

Kommentarer
Skriv ut
Del/tips

Krav i Polhavet

Fem land har kontinentalsokkel som strekker seg mot Nordpolen: Norge, Russland, Canada, USA og Danmark (Grønland).
FNs havrettskonvensjon (Havretten) fra 1982 gir alle kyststater rett til en økonomisk sone på opptil 200 nautiske mil, såfremt dette ikke overlapper med andre lands soner.
Statene kan framsette krav utover 200 nautiske mil hvis det kan dokumenteres at områdene er en del av kontinentalsokkelen utenfor landets kyst.
Slike krav må framsettes overfor FNs kontinentalsokkelkommisjon innen ti år etter at statene har ratifisert havrettskonvensjonen.
Norge og Russland har levert sine krav til kommisjonen, mens Canada og Danmark har frist til 2014 med å kreve utvidet sokkel mot nord.
Kontinentalsokkelkommisjonen var i april ferdig med å behandle Norges krav. Norge fikk i det alt vesentlige gjennomslag og ble tilkjent et havområde på omkring 235.000 kvadratkilometer, til 84 grader og 43 minutter nord – som er litt over 5 grader fra Nordpolen.
(©NTB)

Så langt har både Danmark, Russland, USA, Canada og til en viss grad Norge meldt sin interesse for områdene rundt nordpolen.

Det er først og fremst de enorme ressursene som antas å ligge under havbunnen, som gjør at flere nasjoner ønsker sin bit av kaka. Trolig befinner 25 prosent av verdens olje- og gassreserver seg der.

Men det er ikke bare dette som gjør at også stormakten Kina nå melder sin ankomst i nord. Katalysatoren er nemlig at det blir stadig mindre is i området. Det åpner også for nye skipsruter.

– Sakte med sikkert

Fredsforskningsinstituttet i Stockholm (SIPRI), har publisert en rapport som baserer seg på funn gjort av Linda Jokobson. Forskningen bark rapporten er finansiert av det norske utenriksdepartementet.

Hun har hatt unik tilgang til kilder i Kina og har funnet informasjon om Kinas interesser, både når det kommer til skipsruter og mulig tilgang til ressurser.

– Kina anerkjenner sakte men sikkert de kommersielle og strategiske mulighetene som vil komme som følge av et isfritt Arktis, sier Jakobson.

Noen få kinesiske forskere utfordrer allerede Kinas tilnærming til Arktis, og oppfordrer styresmaktene til å legge omfattende planer, forteller hun.

– Disse forskerne er kritisk til Kinas nøytrale standpunkt i Arktis. Men styresmaktene ønsker ikke å gjøre de arktiske statene urolige, og er derfor forsiktig.

Eksport

Kinas økonomi er tungt avhengig av eksport, og dermed skipstrafikken. Den viktige skipsruta fra Shanghai til Hamburg er 6400 kilometer kortere via Arktis, og når det på grunn av pirater blir stadig mer kostbart å sende skip gjennom Suez-kanalen blir ruten i nord viktig.

Og hvis kineserne begynner å bruke den ruta får det også betydning for oss – skipene må gå utenfor norskekysten for å komme seg til sentraleuropa. i så fall blir det også viktig med et godt forhold mellom de nordiske landene og Kina.

Kommer i det minste for å forske

Men uansett hvor forsiktig kineserne er, det skjer noe konkret. De har nå satt av ekstra penger til forskning i Arktis, og skal bygge en ny høyteknologisk isbryter for bruk i polare ekspedisjoner.

Kina ønsker også, i følge SIPRI, en mer aktiv rolle i Arktisk råd - hvor blant andre de nordiske landene, Island, Canada, Russland og USA er medlemmer.