Rammet av kjærlighet

Onsdag sto Kari Bremnes og Rikard Wolff på scenen i festspillbyen Harstad med "Sanger for to".

Vår kulturjournalist Hege Iren Hanssen anmelder forestillinga:

For åtte år siden laget de Desemberbarn.

I år har Festspillene i Nord-Norge tatt samarbeidet mellom Kari Bremnes og Rikard Wolff videre.

I går ga de festspillpublikum "Sanger for to", en 360 graders betraktning rundt et kjærlighetsforhold.

Kandelabrene er tent. Den store scenen er gjort intim. Så står de der, han og ho.

Når forventninger innfris

"Så sterk forventning er forbudt", synger de. Og det var med forventning jeg satte meg ned for å høre norske Kari og svenske Rikard komme med kjærlighet. Plata ”Desemberbarn” er en av mine favoritter, og selv om noen vil kalle det ei juleplate, spiller jeg den fra tidlig september til påske. Minst.

Og heldigvis har Festspillene i Nord-Norge sett mer potensial i dette åtte år gamle kunstneriske forholdet. Forventning er herlig når den innfris.

Når gåsehuden brer seg

For Kari Bremnes og Rikard Wolff passer hverandre like perfekt som et figursydd skjørt rundt kvinnelige hofter. Eller en dressjakke i beste snitt over breie skuldre.

Når de da går i gang med Leonard Cohen på nordnorsk og svensk, så prikker det i tærne, og gåsehuden brer seg oppover beina.

Ta min vals. Da er jeg faktisk overdrevent objektiv og unnlate å fortelle om de tårene som kom seinere i forestillinga.

Gjenkjennelig

Kjærlighet. De sier det selv, det er et ganske pretensiøst prosjekt å ta fatt på. Men ved hjelp av både sine egne og andres låter, klarer disse to faktisk å speile kjærligheten.

Forelskelsen, begjæret, lengselen, irritasjonen, fortvilelsen, lykken, sorgen, beruselsen, kroppen, midnattssola....

Heilt blotta for klisjeer får vi det servert. Små historier fra ei eller anna virkelighet som er lett å kjenne seg igjen i.

De gir oss Jacques Brelle, Bette Midler og mer Cohen. Vi får Pojken på månen, Egentlig en danser, og vi har det heilt fantastisk allerede.

Dyktige musikere

Kari Bremnes har som vanlig med seg eminente musikere som virkelig skal ha sitt for at vi bli ramma av denne kjærligheta. Skal jeg finne noe å sette fingeren på, og det gjør man jo ofte i kjærlighetsforhold, så savna jeg enda mer temperament. Men det e der, ikke minst i Mitt hjerte banker og banker, med tekst av Tove Ditlefsen.

- Tror du det e meir kjærlighet i Sverige enn i Norge, spør Kari Rikard. Svaret er nei. For i Norge har vi de to. Så for å avslutte som Bremnes og Wolff gjorde det: ”Om det e sånn det e, så la oss danse…”

Hege Iren Hansen