Politikere på Sametinget får krass kritikk for hvordan de har forholdt seg til den nye mineralloven.
Skuffelsen blant politikerne i den folkevalgte forsamlingen for norske samer var stor da Stortinget vedtok denne loven for få dager siden.
I loven, som gruvebransjen har ventet på i 25 år, hadde ikke samepolitikerne fått gjennomslag for sine viktigste krav.
Sametinget krevde en såkalt urfolksavgift, som skulle være en kompensasjon for de ulempene gruvedriften medfører.
Men ettersom hverken Næringsdepartementet eller Stortinget har gått med på dette kravet, ville ikke Sametinget at loven skulle bli noe av.
Etter at loven nå er vedtatt, varsler samepolitikerne at de vil gå i direkte forhandlinger med hvert enkelt gruveselskap som vil utvinne mineraler i samiske områder.
Der vil de
som Stortinget sa nei til.Raser mot samepolitikerne
Den lokale fylkeslederen for Arbeiderpartiet i Finnmark, Ingalill Olsen, liker avgiftsplanene til Sametinget svært dårlig:
– Det er Stortinget som vedtar lover i dette landet, også i samiske områder. De har sagt nei til en slik avgift. Det betyr at det ikke skal kreves noen urfolksavgift i Norge, sier Olsen.
Hun mener planene til Sametinget er på siden av norsk lov.
– Sametinget er et rådgivende organ. De har ikke noe mandat til å kreve inn skatter og avgifter. Når de nå vil innføre en egen urfolksavgift, kan ikke det oppfattes som noe annet enn en omkamp av loven som Stortinget nettopp har vedtatt, sier Olsen.
Hun mener dette er et kraftig signal til rikspolitikerne:
– Dette betyr at de utfordrer norsk lov - og det bør de ikke gjøre, sier Olsen.
- Dette har vi lov til
Sametingspresident Egil Olli holder fast ved at sametingspolitikerne har mandat til å be om en slik avgift.
– Dette er ingen omkamp av denne loven. Den aksepterer vi. Men Sametinget kan lage sine egne retningslinjer for hvordan vi behandler sakene våre - uansett hva slags saker det er. Dette er en fri forhandlingsrett som ingen kan ta fra oss, sier Olli.
Han sier de først og fremst er opptatt av å sikre verdier i samiske områder.
– Vårt hovedpoeng er å sikre lokale ringvirkninger hvis man først skal ha gruvevirksomhet her. Og før vi vedtar disse planene, så skal vi sende saken ut på høring for å se hva berørte parter mener om den, sier Olli.
Han sier dette er et forsøk på å komme gruveindustrien i møte, og mener prosessen ikke kunne vært mer demokratisk.
- Hjelper ikke med høringsrunder
Olsen synes brede høringsrunder ikke nødvendigvis gjør saken noe bedre.
– Det er ingen som er imot hverken dialog eller ringvirkninger. Men her vil Sametinget gjøre noe de ikke har mandat til. Derfor er dette dramatisk, sier Olsen.
Hun sier man må vurdere om det nå er på tide med en debatt om hva slags rolle Sametinget skal ha i norsk politikk.
– Det kan ikke være sånn man skal ha to forskjellige sett med regler å forholde seg til. Da vil ingen lete etter eller utvinne mineraler - og folk får ikke nyte godt av ringvirkningene som følger med denne aktiviteten, sier Olsen.