Teatersjef i Beivvas Sámi teater tror ikke tiden er moden for teater basert på overgrepene i Kautokeino.
Han er dermed enig med Sametinget, som avslo å støtte en prosjektsøknad om temaet.
Leder i mannsforeningen Dievddut, Aslak Mikal Mienna, tror derimot at et teaterstykke kan bidra til mer åpenhet:
- Et teaterstykke om dette, gjort på riktig måte, vil bidra til åpenhet om problemet, og til å forminske tabuet rundt dette med overgrep. Det kan bidra til å sette nye standarder i samfunnet, som handler om at overgrep er galt, sier Dievddut.
Teaterfabrikken i Vadsø vil ta utgangspunkt i overgrepene i Kautokeino, og lage ei forestilling som bryter med tabuene rundt seksuelt misbruk.
I avslaget får de beskjed om at Kautokeino ikke er moden for dette.
Allmenn problemstilling
Haukur Gunnarsson, teatersjef ved Beaivvas Sámi Teáhter Kautokeino, sier problemstillingen er viktig, men er likevel enig med Sametinget.
- Da Nils Gaup skulle lage filmen om Kautokeino-opprøret i 1852 tok man en runde med folk i Kautokeino for å lufte ideen og for å få respons, fordi sårene enda var åpne. Da kan man tenke seg at noe som skjedde bare for noen år siden, der skal man trå veldig forsiktig, sier Gunnarsson.
- Nå sier teaterfabrikken at de tar sin research i Kautokeino, men at problemstillingen er allmenn?
- Det er ikke unaturlig å gjøre research her hvor det har skjedd såpass nylig. Men enten har de ikke vært tydelige, eller så har de blitt feiltolket. Det har kommet fram som om det skulle være et doku-drama om Kautokeino-overgrepene. Da forstår jeg at folk reager, sier Gunnarsson.
Sametingets tilskuddstyre, som ga avslaget, sier også at de fryktet for at personvernet i prosjektet ikke er godt nok.
Janne Wettre i Teaterfabrikken mener at Sametinget kan ha misforstått prosjektet, og sier dette handler om seksuelle overgrep, ikke Kautokeino.
Wettre ønsker nå en ny dialog med Sametinget om prosjektet.
