Torsdag har stykket ”Jeg er ikke Nora” premiere på Hålogaland Teater.
Det som i utgangspunktet var et radioteater av Elin Tinholt, har blitt bearbeidet av Norges største Ibsen-tolker, Terje Mærli.
Selv om det er på svensk, så skal man nok klare å kjenne igjen de kjente Ibsen-sitatene som blir presentert i stykket "Jeg er ikke Nora".
- En kjærlighetshistorie
Terje Mærli, som har bearbeidet stykket, forteller at det fremfor alt er en kjærlighetshistorie vi får se.
- Du bør overhodet ikke kjenne igjen svensk eller norsk - dette er en kjærlighetshistorie mellom to forfattere. De som kjenner Ibsen og vet hvilke sitater som er tatt med vil kunne ha en ekstra forståelse av forholdet mellom de to. For de skrev mot hverandre, de var ikke enige på noen som helst måte ellers, men de var ekstremt tiltrukket av hverandre, sier Terje Mærli, som har bearbeidet stykket.
Dahlberg trodde først at det hele var en misforståelse da han fikk tilbudet om å spille selveste Henrik Ibsen.
- Jeg lurte lenge på dette og hadde mange samtaler med Terje (Mærli) før jeg skjønte det, sier Dahlberg.
Han tror selv at historien kommer til å treffe publikum rett i hjertet.
- Du trenger absolutt ikke være en Ibsen-kjenner for å se dette stykket. Dette er et stykke for alle om kjærlighet, men man kan også si at det er et stykke om kvinnens plass i historien. Hvordan kvinner har vært undertrykt, det kommer veldig tydelig frem her, og det synes publikum er interessant.
Fornøyd teatersjef
Iren Reppen har i løpet av sin korte periode som teatersjef ved Hålogaland Teater, satt opp to tidligere Ibsen-stykker. Nå får hun endelig satt opp et som handler om forfatteren selv.
- ”Hærmennene På Helgeland”, ”Peer” og ”Jeg er Nora” er tre veldig forskjellige produksjoner. Det er jo bare ”Hærmennene På Helgeland” som helt og holdent er skrevet av Ibsen, sier Reppen.
Hun vil likevel fjerne seg fra ikonet Ibsen slik vi kjenner han.
- Å oppleve Ibsen-sitater på svensk er helt fantastisk, de er såpass kjent at du får et helt nytt perspektiv med litt andre type ord satt inn. Vi syns det er litt viktig å fjerne oss fra ”ikonet” Ibsen, slikt at vi ikke skal tenke Ibsen når vi møter denne mannen. For det var også et kjærlighetsmøte mellom to diktere, avslutter Reppen.
