Den arktiske tidsalder

Står vi ved inngangen til den arktiske tidsalder? Litt utpå ettermiddagen går professor Oran B Young på talerstolen. Han var den som først brukte begrepet The Age of the Arctic på slutten av 80-tallet, og han tar utgangspunkt i det han kaller tilstandsforandringer.

Som eksempel bruker han slutten på den kalde krigen, sammenbruddet i Sovjetunionen, kollapsen av torsk i Nordvest-Atlanteren... og den nåværende finanskrisa.

- Et ikonisk øyeblikk var Mikhail Gorbatsjovs tale i Murmansk i 1987 og Sovjetunionens fall som på sett og vis gjenforente de to delene av Arktis. Det vokste fram en ny politisk agenda der Arktis plutselig framsto som noe som kunne trenge felles innsats og engasjement. Det vokste også fram mer kunnskap. Og en sterk vekst i forskningen.

Så kom den andre store arktiske endringen i 2004: Den store klimarapporten Arctic Climate Impact Assessment, også kalt ACIA rapporten. Hva betydde den?
Dette omtaler Oran B Young som en forenende forandring. Her ser man at det må samlende krefter til for å løse en del av de problemer som klimarapporten peker på.

- Utfordringene er mange i dag, sier Young. - Kanskje dras verden mot ny kompleks storpolitikk, 'high politics' - med store geopolitiske perspektiver og kollisjoner mellom nasjonale interesser? Ta for eksempel spørsmålet: - Who owns the Arctic? spør han. - Hvem eier Arktis? Dette er kompliserte juridiske problemstillinger som verden må finne ut av.

Et alternativ til et nytt storpolitisk spill er ei retning som understreker at Arktis er et komplekst og dynamisk system, og at vi må klare å få til et overnasjonalt og økologisk holdbart regime.
Jeg støtter så absolutt det siste. Det gjør også Oran B Young. Hvis noen skulle være i tvil.

Les også: Vil ha bedre miljøvern i Arktis

Les også: Har ikke penger til forskning

Les også: - Europa må mene hva de vil

Les også: - «Samhold» må bli slagordet

Les også: - Norge må ta ansvar

Les også: - Urfolk rammes hardt

Les også: Støre kommer ikke

Les også: Arktisk konferanse i Tromsø