Den nye reindriftsloven som kom i forfjor skulle gjøre det lettere å få reintallet ned på et nivå naturen kan tåle.
Men Norske Reindriftssamers Landsforbund tror fortsatt det blir vanskelig å nå målet – selv om næringa sjøl har interesse av det.
Reintallet gikk ned i løpet av 90-tallet, men dette tiåret har det stort sett gått oppover igjen.
– I enkelte områder begynner reintallet å bli faretruende høyt i forhold til beitegrunnlaget, sier leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund, Nils Henrik Sara.
Han leser nedslående tall i det siste totalregnskapet for reindrifta. I fjor var det 185.000 rein i Finnmark. Det er nesten 50.000 for mye. De fastsatte grensene er riktignok omstridte, men også næringa selv mener at det er for mye rein.
– Kvaliteten blir forringet hvis ikke beitegrunnlaget står i stil med reintallet, sier Sara.
Avgjørende halvår
Og beitene i Finnmark er neppe så frodige som de burde være. På den andre sida av fylkesgrensa - i Troms - er reinkalvene som slaktes over 30 prosent tyngre.
– Reinen sjøl er den beste indikatoren på tilstanden. Det er det ikke tvil om, sier reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta.
Hun ser at det neste halvåret blir avgjørende. For nå jobber reineiernes tillitsvalgte med selv å sette grensene for reintallet, i tråd med den nye reindriftsloven.
– Det de tidligere har kritisert myndighetene for, er at man trer regler over hodet på dem. Med den nye loven har de selv ansvaret for å utarbeide bruksregler. Hvis så ikke skjer, kommer myndighetene inn.
- Vanskelig
Tross riset bak speilet – NRL-leder Nils Henrik Sara tror veien mot mindre reinflokker er lang og tung:
– Det er svært vanskelig å få reintallet i riktig retning fordi de er så mange som er involvert. Spesielt i siidaer med mange enheter som skal fordele det fastsatte reintallet, blir det vanskelig med den interne fordelinga.
Men reineierne har sett kuttene komme. Nettopp det kan paradoksalt nok ha lokket dem til å bygge opp flokkene på forhånd, tror reindriftssjefen.
– Det vil være fundamentalt galt dersom noen har posisjonert seg i den hensikt å ha et høyt antall dyr når reduksjonen iverksettes, for så å komme bedre ut. Og det er statens ansvar å sørge for at det ikke skjer.
