Norske myndigheter er sterkt i tvil om det lar seg gjøre å bli kvitt utslippene av svovel og tungmetaller fra gruvebyen Nikel.
Den russiske metallindustrien rett øst for grensa til Norge har vært en miljøpolitisk hodepine i mange år.
En norsk gulrot på 270 millioner kroner til renseanlegg har ikke fått fart på sakene, og snart er tidsfristen ute.
- Vi føler at tida er i ferd med å renne ut for den avtalen vi har hatt om å bidra til rensing av nikkelverket, sier statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet.
Bedre måling
Denne uka har det vært møte i den norsk-russiske miljøkommisjonen, og noe gjennombrudd for rensearbeidet kan vi se langt etter.
- Tidsfristen er i 2010. Hvis de ikke er ferdige innen den tid blir det ingen bidrag. Og den tidsfristen står.
Men til neste år kommer det i det minste mer kunnskap om omfanget av utslippene.
- Det mest håndfaste er at vi skal få opp en ny målestasjon i Nikel i sommer, hvor vi også kan få målt tungmetallutslippene. Det er viktig for på norsk side har vi målt en økning i tungmetallutslipp, og det har vært foruroligende.
Forurensningen tas opp i fisk, vilt, bær og sopp - også i Sør-Varanger, på norsk side av grensa.
Gir ikke opp
Det finnes internasjonale konvensjoner om forurensing på tvers av landegrensene, men russerne har ikke sluttet seg til dem, ifølge Sørensen. Derfor er det vanskelig for Norge å nå fram i saken.
- Som det ser ut nå er det ingen grunn til være veldig optimistisk, men vi har ikke tenkt å gi opp av den grunn.
Og eierne av Nikel-verket er blant Russlands aller rikeste menn. For dem har 270 millioner kroner åpenbart ikke betydd så mye fra eller til.
