- Vi mister makt over egne områder

En ny lov som regulerer hvordan mineraler i Norge skal utvinnes i fremtida, møter sterk motstand hos vår egen urbefolkning.

Loven skal blant annet regulere samiske rettigheter i forbindelse med gruvedrift.

Fredag vedtok samenes folkevalgte representanter i Sametinget å jobbe for å stanse den nye loven.

Sametinget mener loven gjør at samene mister innflytelse over egne områder.

Forsamlingen vil at samene skal ha innsigelsesrett når utvinningsprosjekter skal vurderes. Samtidig vil de ha muligheten til å kunne kreve en såkalt urfolksavgift hvis selskaper setter spaden i samisk jord.

Den politiske ledelsen i Næringsdepartementet har tidligere sagt at loven vil bli vedtatt - uavhengig om Sametinget går imot eller ikke.

Uenige partikollegaer

Sametingspresident Egil Olli (Ap) Olli mener lovforslaget ikke gir Sametinget noen reell innflytelse over mineralvirksomheten:

- Loven vil gjøre det vanskeligere for oss å utvinne samiske ressurser, sier han.

Partikollega og fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad (Ap), er ikke enig - og hilser loven velkommen:

- Bergverksdrift krever at selskaper investerer mye og langsiktig. Det betyr at lovgiverne må skape nødvendig trygghet og sikkerhet for bransjen, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han viser til at det har blitt jobbet i over ti år med å få på plass en ny minerallov, og mener det har blitt tatt hensyn til Sametinget underveis.

- Man har hatt en dialog med Sametinget om denne loven. Når de nå går mot den, er jeg rett for at de kommer til å sette seg selv på sidelinja, sier han.

Alle sametingsrepresentantene bortsett fra Torill Bakken fra Finnmarkslista stemte mot det nye lovforslaget.

Flere mineralselskaper har gitt utrykk for at de er skeptiske til å investere i Finnmark før en ny lov med klare retningslinjer er meislet ut.