Kautokeino 1852

 

Filmen heter «Kautokeino 1852» og blir til nå i Indre Troms. Den har skuespillere fra hele Norden, en av hovedrollene har svenske Mikael Persbrandt.

  

 

 Samer i store skinnpesker blir instruert av en ivrig Nils Gaup, sola varmer brune fjes. Små trehus med reinskinn hengende utenfor omringer ei vakker lita kirka. Her er Kautokeino anno 1852 bygget opp. Kameraheiser, mikrofoner og stemmer i høytalere skaper aktivitet i en militærleir i Indre Troms. Dette skal bli filmen om opprøret der rundt 35 religiøst oppvakte samer angrep de tilflyttede øvrighetspersonene i bygda.

De angriper den svenske spritselgende handelsmannen Ruth - som spilles av Mikael Persbrandt, og lensmannen og presten i bygda. De to første blir drept, handelshuset brennes ned og presten piskes.

 

 

Historikere har analysert tragedien og har funnet sosiale, politiske og religiøse årsaker. Filmregissøren har lett i enkeltmenneskenes historier for å å finne årsaken til hendelsen, han er en av etterkommerne til opprørerne.

- Jeg har hatt denne historien i meg siden jeg var liten guttunge i Kautokeino, og jeg synes det er noe mystisk ved den som pirrer meg som filmforteller, sier Nils gaup.

Fortelles fra Elens synsvinkel

Det var første gang pressen slapp inn på filmcampen i Målselv, og de fleste var spente på møtet med skandaleomsuste Mikael Persbrandt, men, han var kommet for sent til flyet sitt, og kom derfor ikke.

 

 

 Den som var der, var samisk-finske Anni-Kristiina Juuso. Hun har den kvinnelige hovedrollen som den 23 år gamle samekvinnen Elen. Handlingen i filmen drives fremover av kampen mellom handelsmannen Ruth og Elen . Mannen hennes Mathis selger reinen deres for sprit hos Ruth, Elen er dypt kristen, hun står i den læstadiske sekten og fortviler over familiens situasjon.

- Hele historien fortelles fra Elens synsvinkel, hun er motoren i filmen. Hun vil så inderlig forbedre livene deres, men hun vet ikke hvordan. Hun får derfor hjelp fra broren til sin fordrukne mann, sier Juuso.

- Hvordan synes du innspillingene har gått til nå?

- Jeg har det alltid bra når jeg står foran kameraet og det går. Vi har vært ute på vidda og filmet med 1000 rein, og vi har filmet viktige og sterke scener så jeg har fått muligheten til å bli ordentlig kjent med min karakter, sier hun.

Spiller helten Aslak

Den store helten i filmen er Aslak, svogeren til Elen. Han jobber for handelsmannen, han selger sprit og tjener penger på sin brors ruin. I begynnelsen av filmen står han overfor dilaemmaet om han skal fortsette med det - eller hjelpe Elen. Han velger Elen. Nils Gaup har valgt Mikkel Gaup i rollen som Aslak. Mikkel er kjent fra filmen Veiviseren, som Nils Gaup også regisserte og ble Oscarnominert for. Mikkel beskriver sin rollefigur som reflektert og språkmektig. 

 - Han var en som snakket flere språk og han var en datidens businessmann, rett og slett. Han hadde og stor kjærlighet til familien sin, sier Mikkel Gaup.

- Hvordan er det for deg å spille han?

- Jeg er i slekt med han, langt ut på min bestemors side. Det gjør det sterkt følelsesmessig for da er man blodsknyttet til hverandre, sier han.

Lang vei fra ide til innspilling

Myndighetene slo hardt ned på de opprørske samene, to ble halshugget, en av dem var Aslak. Mange kom på tukthus. Tragedien har preget samene og Kautokeino siden 1852, og det har vært en lang, tung vei for Gaup å gå fra ide til innspilling av filmen. Etter et folkemøte i Kautokeino for snart 10 år siden fikk Gaup godkjenning av befolkninga.

- Det er ikke bare politisk betent, men det har å gjøre med folks følelser. Det har med tro å gjøre, med folk som har opplevd tragedier, og etterkommerne av det. Det var en fryktelig episode som man ikke ønsker å rippe opp i. Vi snakket ikke åpent om det, noe som har gjort av jeg har blitt ennå mer nyskjerrig på hva det er. Jeg synes de mest interessante historiene er de man ikke vil fortelle videre, det er interessant å finne ut av hva som virkelig skjedde, sier Nils Gaup.

Filmen skal være premièreklar høsten 2007.