Da blir Bøkfjord fyr automatisert, og 58 år gamle Valter Seipajærvi går av som landets siste fyrvokter.
– Det blir veldig vemodig å forlate en stasjon man er blitt glad i, sa Valter da NRK besøkte ham ute på fyret for noen dager siden.
Det blir nok en spesiell dag for den gamle fyrmesteren når han låser døra på fyret for siste gang.
I år er det 350 år siden landets første bemannete fyr ble etablert på Lindesnes, og Bøkfjord fyr er det siste som automatiseres.
– Når jeg nå forlater Bøkfjord fyr, har jeg ikke lenger noe fast sted å møte opp på jobb, sier Valter Seipajærvi.
Fra nå av skal han delta i arbeidet med å vedlikeholde de mange lykter og lys som viser lei for skipstrafikken langs kysten.
Sjøl håper han at han skal få ansvaret for å holde sitt gamle fyr ved Bøkfjorden i orden også i årene som kommer.
Drømmejobben
Å være fyrvokter på Bøkfjord fyr har vært selve drømmejobben for Valter. Med jakt og fiske i et spennende landskap, har han også fått utløp for sin lidenskapelige interesse for friluftsliv.
– Men selv om jeg kunne se lysene hjemme på Bugøynes, var det som å se på månen. Dit kunne jeg ikke komme, fordi været og havet ikke tillot det, sier Valter.
Russere og maskinpistol
Vokterne på Bøkfjord fyr var en del av Forsvaret, og under den kalde krigen var de utstyrt med uniformer og våpen.
– Vi hadde maskinpistoler i tilfelle noen skulle komme over grensa fra øst. Noen ganger lurte vi på hva vi skulle gjøre dersom noen østfra banket på døra en vinterdag.
Men den kalde krigen er over, og en flåte av russiske fiskefartøyer passerer nå hver dag Bøkfjord fyr på vei til og fra Kirkenes.
Uvær og forlis
– Når stormen raste i vintermørket, hendte det at vi tenkte på isolasjonen, sier Valter.
Vi visste at dersom vi skulle bli syke og eller ha behov for akutt hjelp, så hadde vi bare oss sjøl å stole på.
Hit kunne ingen komme før uværet ga seg.
Vokterne på Bøkfjord fyr opplevde også å se skip i vanskeligheter. Noen ganger fikk kom hjelpen i tide, andre ganger ikke.
I 1964 omkom flere fiskere da båten deres gikk på et skjær. Hjelpemannskaper greide ikke å komme nært brenningene på skjæret, og ble hjelpeløse tilskuere til at flere mann forsvant i havet.
Unngå forfall
Fra nå av blir hovedjobben ved Bøkfjorden å ta vare på fyret, kaia og bygningene.
– Her ute forfaller alt meget raskt, fordi sjø og vind tærer kraftig.
Bygningene er fredet, og Kystverket får mye å gjøre når alt dette skal holdes ved like, sier Valter Seipæjærvi – og satser på at han blir en av dem som får en malerjobb her ute en fin sommerdag.
