Deler ut flere medaljer nå enn etter krigen

Ramberg mener at kamphandlingene soldatene fra Finnmark var med i ikke kan sammenlignes med nåtidens kamphandlinger.

– Jeg blir overrasket når jeg ser drysset av medaljer som blir utdelt til folk som har tjenestegjort på politiske betente steder som for eksempel Afghanistan. Der er det ikke noen beskrivelser på hva de har gjort, eller tap som er identifiserbart. Det synes jeg er merkelig, mener han.

Ramberg vet hva han snakker om. Han har lang fartstid som yrkesmilitær og er historiker. Han var siste sjef for Alta bataljon, og har skrevet «Alta bataljons historie».

I helgen kunne NRK fortelle om 97 år gamle Frithjof Haug som kjempet mot tyskerne i Alta bataljon – les den dramatiske historien hans her!

Ramberg sier soldatene under krigen viste stor stridsdyktighet.

– I 1940 og i 1944 var det et stort antall drepte og sårede. Det kunne vært høyere, hvis ikke soldatene var dyktige i felt. Tyskerne var faktisk nødt til å trekke seg tilbake ved at de ble presset ut, sier han.

Noe av forklaringen mener han ligger i bakgrunnen til soldatene i nord.

– Det var folk fra primærnæringene, fra jordbruk, fiske og ishavsfangst. Flere var gode skyttere som hadde vært på ishavsskuter og drevet med selfangst. Det var folk som jaktet daglig og som var hjemme i naturen. De var vant til terrenget, de var godt organiserte og selv om det var kampvilje, var de rolige og avbalanserte, sier han.

• Les også: – Motstanden i sør var en fiasko

Krigskunst

Han forteller at tyskerne selv innrømmet at motstandskampen var av en helt annen klasse i nord, og spesielt Alta bataljons strid mente de var krigskunst av høy klasse.

De satte seg i respekt fra både observatører og tyskere. De nordnorske soldatene kom ut av krigen med et godt renommé, forteller han.

– En svensk offiser som meldte seg frivillig til kamphandlingene, først i Sør-Norge og så i Nord-Norge, mente det var himmelvide forskjeller. I nord var de rolige og avbalanserte, og fikk de en røyk og en kaffepause, så kunne de gjøre det meste. Ser man på kampresultatene, så ser vi at tyskerne var utmanøvrerte, sier Ramberg.

• Les også: Tvangsevakuerte Eliva møtte venninnen igjen etter 70 år

– Lite heder

Etter hans oppfatning har ikke finnmarkssoldatene fått oppmerksomheten de fortjener.

Det gjelder flere som deltok i slagene i Narvik, og ikke bare de som kom fra Finnmark.

– I Nord-Norge pågikk krigen lengst og var mest intens. Det var også størst tap her, sier den pensjonerte offiseren.

Mange av disse fikk ikke deltakermedaljer, og partisanene fikk anerkjennelse seint av Kongen.

– Vi delte fortsatt ut deltakermedaljer på 1980 og 1990-tallet for folk som deltok under krigen, sier han.

• Les også: Ble tvangsevakuert fra Finnmark som niåring: – Vi sov i hattehyllene

Krigskorset med sverd

Sammen med Alta bataljon deltok fem andre norske infanteribataljoner i kampene om Narvik i 1940. Alta bataljon besto av 797 mann den 20. april. Seks mann falt.

Annen bataljon av Infanteriregiment nr. 15 under major Ivar O. Hyldmo fikk flest krigsdekorasjoner for tapperhet og ledelse. 17 mann fra denne avdelingen er tildelt Krigsmedaljen. Det var major Hyldmos bataljon som sammen med den franske fremmedlegionen gjenerobret Narvik by. Bataljonen hadde 30 falne.

Ifølge Forsvarsdepartementet fikk åtte soldater av Alta bataljon Krigsmedaljen, blant dem én menig, to lagførere og to sersjanter. I tillegg er tre falne dekorert med Krigsmedaljen post mortem for å kjempe og falle for Norges sak.

– Bataljonssjefen, oberstløytnant Arne Dagfin Dahl og kaptein Ole Forseth er tildelt St. Olavsmedaljen med eikegren for fortjenstfull ledelse av sine avdelinger. Samlet gjør dette Alta bataljon til en av de høyest dekorerte norske hæravdelinger under felttoget, opplyser spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet.

Oberstløytnant, senere oberst og generalmajor, A.D. Dahl ble sjef for de norske styrkene i Finnmark under gjenerobringen 1944–45.

– Flere har ment at han hadde fortjent Krigskorset med sverd. Slik gikk det ikke. Bare seks mann fra Hæren fikk Krigskorset for innsats under felttoget i 1940, sier Frisch.

• Les også: Kunnskapsministeren om tvangsevakueringa: – En av de mindre kjente historiene

Ikke for mange medaljer

Forsvarsdepartementet mener de ikke har delt ut for mange medaljer fra moderne krigføring.

– Det er forståelig at utenforstående kan få inntrykk av at det deles ut mange medaljer for nyere operasjoner. Medaljene er imidlertid for innsats over en lang periode med mange deltakere. Bare i Afghanistan har godt over 8000 soldater gjort tjeneste, sier Frisch.

Hun forklarer at en betydelig andel av disse har deltatt i kamphandlinger, og de fleste har vært utsatt for stor risiko for granatangrep, veibomber og lignende.

Enkelte soldater har vært i kampsituasjoner 50–100 ganger under sin tjeneste i Afghanistan over flere perioder.

– Det er særlig spesialsoldatene som har hatt farlige oppdrag, derfor har denne gruppen fått mange dekorasjoner, sier hun.

Forsvarsdepartementet mener det ikke er noe som tyder på at det er enklere å få høyere dekorasjon i våre dager enn under krigen, selv om det blir delt ut flere medaljer.

– Antall medaljer totalt sett er nok flere enn før. Alle soldater som nå deltar i internasjonale operasjoner i minst 30 dager sammenhengende, får Forsvaretsoperasjonsmedalje. Dette er en deltakermedalje som ikke nødvendigvis tilsier at vedkommende har vært med på dramatiske hendelser. Når det er sagt, skal det understrekes at de fleste som har vært ute, har opplevd hendelser med stor risiko og sterke inntrykk, sier Frisch.

• Les også: – Gikk kaldt nedover ryggen da jeg så bildet

Vurderer mangelfull hedring

Oppfatningen av at Alta bataljon ikke har fått anerkjennelse som fortjent, skyldes, ifølge Forsvarsdepartementet, delvis praktiseringen av krigspensjonsordningen.

Eitinger-utvalget fant i 1988 at Alta bataljon som gruppe ikke hadde vært utsatt for belastninger som skulle tilsi psykiske senskader.

Veteraner fra bataljonen aksepterte ikke dette, og i 1997 nedsatte Sosial- og helsedepartementet et utvalg for å se på saken på nytt.

Utvalget konkluderte med at mange av deltakerne hadde vært utsatt for tilleggsbelastninger særlig knyttet til videre militær tjeneste, motstandsarbeid og nedbrenningen av Finnmark høsten 1944.

Tilleggspåkjenningene gjorde at mange måtte sies å ha vært utsatt for usedvanlig hard belastning, noe som hadde betydning for spørsmålet om krigspensjon.

Forsvarsdepartementet opplyser om at for tidende undersøker om det er personer som ikke har fått krigsdekorasjoner som fortjent for innsats under andre verdenskrig.

– Arbeidet ventes å være fullført i løpet av 2016, sier Frisch.

• Les også: Bygda som ikke ble brent under krigen