Nektet å tro at det var fred

Slik beskriver Evelyn Lid Olsen følelsen av å komme ut av gruvetunnelen i Bjørnevatn der familien hadde søkt tilflukt.

Olsen Lid var 10 år gammel og en av de 3.500 menneskene som søkte tilflukt i tunnelen i Bjørnevatn i 1944 mot slutten av 2. verdenskrig.

Familien turte ikke lengre å bo i huset ved Bjørnevatn. Splinter fra bombingen av Kirkenes sto i husveggen og de kunne ikke lenger være hjemme. Tunnelen og gruvegangene inne på Sydvarangers område ble redningen.

Følg frigjøringsjubileet direkte på NRK.no

Blant de siste til tunnelen

– Vi var av de siste som kom til tunnelen, og det var ikke plass til oss. Onkelen min var i ferd med å bygge en hytte lenger inn i gruvegangene, men den var ikke ferdig. Men vi ungene fikk plass i noen av de enorme køyesengene som var reist.

Evelyn husker det som om det var i går. Køyene som sto reist på hver side av gruvegangene. De var så dype og store og en hel familie fikk plass i en køye.

– De må ha vært to-tre meter dype. Jeg ble plassert i en overkøye med fem seks andre barn. Gruvetaket var rett over oss, og siden jeg var størst fikk jeg ligge ytterst. Det var nemlig så lavt under taket at når jeg snudde meg så raspet fjellet meg opp på skulderen. Det var grusomt å ligge der med det svarte fjellet hengende over seg, og samtidig høre bombeskrallene fra kampene ute.

Evelyn legger til at den dag i dag sliter hun med klaustrofobi i trange rom.

• Les også: – Bruker felles krigshistorie til å snakke sammen igjen

Kamp om mat

Etter hvert fikk familien en egen køye å ligge i, men dagene var tunge. Mangelen på mat var stor.

– Jeg husker at en gang ble jeg sent ut til tunnelåpningen med et spann. Noen hadde kokt en enorm gryte med suppe. Jeg fikk i oppdrag å hente mat til familien. Men køen var enormt lang, og de voksne bare presset seg fram. Jeg som var ei lita jente ble bare skuffet unna. Mor bestemte seg da for å prøve å få kokt en suppe til oss.

Moren til Evelyn klarte å samle sammen noe til en suppe, men det var kø også for å koke mat.

– Mor satt gryta på en av de store ovnene, men andre satt den på gulvet og mente det ikke var mat. Til slutt måtte mor stå og passe på gryta helt til den var kokt ferdig. Det tror jeg ble det eneste varme måltidet vi spiste så lenge vi var i tunnelen, forteller Evelyn.

• LES OGSÅ: Elevene lærer ikke om Norges krigshistorie i skolen
• LES OGSÅ: – Slagene som sto her var veldig viktig for frigjøringa

Lurte tyskerne

Inne i tunnelen var det blitt et lite samfunn, med elektrisitet, sykestue, fødestue og eget ordenspoliti.

En kveld gikk det rykter om at tyskerne skulle hente alle mannfolka som oppholdt seg i tunnelen, og ta de med som gisler under tilbaketrekningen.

– Det ble varslet at de kom til å ta strømmen og slå av alle lys. Alle måtte være stille. De voksne holdt for munnen til barna som gråt. Og plutselig inn kom tyskerne. Men den beksvarte gruvegangen skremte dem. De snudde i tunnelåpningen og turte ikke begi seg innover i den mørke tunnelen. Vi pustet lettet ut.

Møter kongen

3.500 mennesker gjemte seg inne i gruva. Lørdag 25. oktober er det 70 år siden de kunne komme ut i det fri.

Evelyn er en av de som skal få møte kongen inne i Rørbua. Det huset hvor det norske flagget for første gang ble heist i et fritt Norge.

– Det blir spennende å møte han. Jeg har hatt æren av å møte han før og satt blant annet til bords med han og den gangen kronprinsesse Sonja i 1969, forteller 80-åringen og viser fram middagsinvitasjonen fra den gangen.

• LES OGSÅ: Tvangsevakueringa i Nord-Troms og Finnmark – en innføring