Varmere hav gir eksotisk mat til sjøfuglene på Svalbard

I sommer har forskere sett at sjøfuglen havhest mesket seg i den eksotiske silda.

– Fiskebestandene som vi normalt finner i Nordsjøen og Norskehavet øker sine utbredelser mot nord. Hvis bestandene øker i antall, og næringsforholdene er dårlige i hovedutbredelsesområdet, kan de søke etter mat i nordligere områder, som rundt Svalbard, forklarer forsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt.

Varmere temperatur i fjordene på Svalbard gjør at sydlige fiskearter trekker nordover. De varmere temperaturene i disse havområdene skyldes varmere globalt klima, som igjen fører til endringer i det marine økosystemet.

– Disse områdene har nå også blitt betydelig varmere, med økt mengde atlanterhavsvann som tranporteres nordover både til vestsiden av Svalbard og inn i Barentshavet, sier Gabrielsen.

• LES OGSÅ: Fransk utenriksminister til Svalbard for å se klimaendringene med egne øyne

– Sild er blitt en del av økosystemet

Forskeren befinner seg for tiden på feltarbeid i Ny-Ålesund ved Kongsfjorden, og har på sine turer ut i fjorden selv sett sjøfuglen havhest forsynt seg av nykomlingen sild.

Allerede i 2006 ble det observert noe sild i fjorden, men ikke så store mengder som ble oppdaget i isfjorden i 2012.

Sild er ennå sjelden kost så langt nord som i Kongsfjorden, men de innslagene av sild som allerede er her viser at sydlige fiskearter øker i fjordene på Svalbard, mener Gabrielsen.

– Ungsild ble funnet i magene til makrellen som ble fisket i isfjorden høsten 2013, og det viser at sild nå er en del av økosystemet på vestsiden av Svalbard, sier han.

• LES OGSÅ: FNs klimasjef: – Steng kullgruvene på Svalbard

Nordlige arter er blitt erstattet

Forskere konstaterer dermed at sild, og også lodde nå inngår i dietten til sjøfuglene i Kongsfjorden.

Før 2005 var det nordlige arter som polartorsk, krill og krepsdyr som var hovedføden for krykkje. Men fra årene 2006–2007 var det mye varmt vann i Vest-Spitsbergen strømmen, og dette ble presset inn i fjordene på vestsiden om vinteren.

Det varme vannet gjorde at arter som polartorsk ble redusert da lodde kom inn i fjorden.

– Plutselig utgjorde lodda 75 prosent av dietten til krykkje, og dette holdt seg til en viss grad også i de påfølgende årene. Krill hadde også kommet inn i Kongsfjorden, og lodda fulgte etter krillen. Det har alltid vært noe norsk-arktisk torsk i fjordene på Svalbard, siden de kommer inn med de atlantiske vannmassene som strømmer inn til de dypere delene av fjordene, men nå ble det fisket mye stor torsk i fjordene, forteller Gabrielsen.

Andre fiskeslag som vanligvis ikke forbindes med arktiske vannmasser har også blitt observert på Svalbard de siste årene. I fjor høst ble det for første gang fisket makrell i Isfjorden på Svalbard.

Det er også blitt tatt et betydelig antall atlanterhavslaks på Svalbard.

• LES OGSÅ: Arktis blir mørkare og tar opp meir varme

– Vil ikke være havis igjen i 2050

Forskere tror at fremtidens Arktis blir enda varmere enn hva det er i dag. Det anslås lufttemperaturer på 10–13 grader, og endringene går så fort at det er vanskelig å forutsi økningen med modeller.

– Modellberegninger viser at det i 2050 ikke vil være havis igjen i Barentshavet om sommeren, og overflatetemperaturen vil være 4 grader i områder som før var dekket av is. I et 100-års perspektiv forventes den største temperaturøkningen i Arktis, og mest i områdene rundt Svalbard, sier forsker Geir Wing Gabrielsen.

Klimarelaterte endringer i økosystemet vil få store konsekvenser for hvordan økosystemene i Arktis er bygd opp og fungerer.

– Hvis det blir så varmt fremover som mange frykter, er sjansen stor for at flere varmekjære arter trekkes til Svalbard, som for eksempel tunfisk. Kongekrabben venter vi fortsatt på at skal dukke opp. Det er bare fem år siden vi forskere tok litt hardt i, og sa at vi ventet på makrell, men det har nå allerede slått til, avslutter Gabrielsen.

• LES OGSÅ: – Arktis blir isfritt i 2054