250 år etter den første samiske presten i Norge, er det samiske fortsatt lite synlig i Den norske kirke.
Bare de seinere årene har samene selv inntatt roller som ledere og prester, mens de tidligere kun ble sett på som mottakere av kirkens ord og sakrament. Dette skjedde på norsk.
– Kirka har deltatt i fornorskningsprosessen av samene, sier biskop Per Oskar Kjølaas i programmet «Sápmi og kirka – på nye veier med historisk bagasje» som vises i NRK2 på søndag.
Dette beklager han sterkt.
– Det er en mørk periode i norsk minoritetspolitikk, fastslår biskopen.
Støtte eller motstand
Per Oskar Kjølaas er biskop i Nord-Hålogaland bispedømme og har selv lært seg nordsamisk i møte med sin tidligere menighet i indre Finnmark.
Dette er det eneste området i Norge der det samiske har hatt en viss plass i kirken. Men både i nordsamiske, lulesamiske og sørsamiske områder har språket og den samiske kulturen vært fraværende.
Nå ønsker kirken å bøte på dette ved å bringe alle de tre samiske språkene tilbake inn i gudstjenesten, gjennom salmesang, bibeltekster og liturgi.
I november feiret de 250-årsjubileum for Anders Porsanger, første same som ble prest her i landet. Han ble utdannet på Universitetet i København, oversatte bibeltekster og var språkforsker.
I Tromsø domkirkes jubileumsgudstjeneste deltok både norske biskoper og samiske prester med tre samiske språk. Lulesamisk er knytta til områdene rundt Tysfjord og Ofoten, men er mest utbredt i Sverige. Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Hedmark.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Joiker nattverdsordene
Generalsekretæren i Samisk kirkeråd, Tore Johnsen til venstre og tolk Ravdna T. Henriksen til høyre.
Foto: Gunnar Westermoen / KirkerådetI programmet om samene og kirka joiker den sørsamiske presten Bierna Bientie inngangsordene til nattverden, og gjør sterkt inntrykk på alle dem som er til stede.
Samtidig feiret man 20-års jubileum for opprettelsen av Samisk kirkeråd.
– Dette har vært et viktig redskap for å få samiske språk tilbake inn i kirka, sier Anne Dalheim som er leder for rådet.
Selv snakker hun ikke samisk.
– Jeg er et barn av fornorskningsprosessen både fra kirka og den norske staten, sier hun. - Vi skulle bli gode nordmenn, og det er mitt livs store sorg at de tok hjertespråket fra meg.
Sviktet under Altakampen
Generalsekretæren i Samisk kirkeråd, Tore Johnsen, holdt prekenen under jubileumsgudstjenesten der gammel og nyere historie ble trukket fram i lyset.
Den første samiske presten ble ikke akseptert av det høykirkelige Norge, selv om han etter alt å dømme var meget kunnskapsrik og sterk. Og veien videre gjennom 250 år har vært lang - preget av taushet, fortielse og fornorskning. Også i nyere tid.
– Den norske kirke sviktet i å stå skulder ved skulder under den etniske oppvåkningen rundt Altaaksjonen på 70-tallet, sier Tore Johnsen. Men nå er ei stor endring i gang. Sápmi er på vei inn i kirka med samisk kulturuttrykk, liturgi og tre samiske språk.
