Kåseriet er skrevet og fremført av professor i religionssosiologi ved UiA, Pål Repstad.
Han forsker på forholdet mellom norsk religiøsitet og samfunnet. Leder forskningsprosjektet "Gud på Sørlandet" som ser på endringer i sørlandsk kristenliv.
Er Gud snillere på Sørlandet?
Samfunnsforskere som meg kan ikke forske oss fram til hvordan Gud egentlig er. Det vi kan gjøre er å si noe om hva slags bilder folk har av Gud. I de siste fem årene har vel tjue samfunnsforskere og teologer, de fleste på Universitetet i Agder, gjort undersøkelser om hvordan kristenlivet har forandret seg i Agder-fylkene.
Noen forskere har vært på kristne ungdomskvelder, andre har slått opp teltet på kristne sommerleirer, eller snakket med foreldre om kristen barneoppdragelse, eller lyttet til kristelig nesten-banning, som for eksempel når kristne Start’ere brøler Hellemyr! i stedet for noe annet når motspillere sparker dem på skinnleggen.
Hva finner vi? Det er flere aktive kristne på Sørlandet enn ellers i Norge, selv om det store flertall også i vår landsdel nøyer seg med å bruke kirka ved de store overgangene i livet, fra dåp til gravferd. Sørlandskristne er også gjennomsnittlig mer konservative enn aktive kristne ellers i landet. Men kristenlivet på Sørlandet forandrer seg. Kristne legger mindre vekt på lærespørsmål og mer vekt på gode opplevelser og følelser. I ungdomsmiljøene er man mindre nøye på hvilket trossamfunn talerne kommer fra, bare de har godt trøkk.
Kristne tror fremdeles på Kristus som Frelser. Men på ett punkt har også læren forandret seg i nyere tid. Helvete og fortapelse er omtrent ute av forkynnelsen. Også lojale bedehusfolk forhandler med sin egen tradisjon. Ei eldre dame formulerte det omtrent sånn i et intervju: ”Eg tru’ på dette med helvete, men eg tru’kje det kan vere så ille som dei seie.”
Kristnes menneskesyn har blitt lysere. Storparten av de som forkynner for ungdom i dag, forteller de unge at de er mye verdt, mens i gamle dager gikk mye av forkynnelsen ut på å minne folk om at de var syndere. Idrettsutfoldelse har gått fra å være kristelig tvilsomt til å bli en Guds gave, vinen er i moderate mengder på vei i samme retning.
Møter med mennesker er viktige når folk forandrer seg. Mange prester som er intervjuet, sier at livserfaringer har gjort dem mindre skråsikre enn da de var nyutdannede. Og nye generasjoner kommer med en ny livsstil. Når idrett i dag er bra, kristelig sett, skyldes det mest at nye generasjoner kristne innførte en ny praksis, mindre at de satt og studerte Bibelen først, og så gikk ut på idrettsbanen.
Alt i alt: Kristne miljøer på Sørlandet forandrer seg. Det skjer en stillferdig økning av handlingsrommet, mer enn både mange konservative kristne ledere og landsdelens liberale aviser har fått med seg.
