Men om regjeringen vil se slik på regnestykket, ønsker samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) å svare på foreløpig.
– Vi ser at mange sider av dette må drøftes nøyere, og jeg ser fram til debatten om hvilken jernbane og hvilken høyhastighetsbane vi skal ha, sier Kleppa til NTB.
Onsdag fikk hun overrakt sluttrapporten fra Høyhastighetsutredningen, som har brukt nesten to år og mellom 70 og 80 millioner kroner på å finne ut om lyntog kan lønne seg i Norge.
Investeringene kan komme opp i 800-900 milliarder kroner, nesten like mye som et helt års statsbudsjett.
Ikke klart svar
Utredningens prosjektleder, Tom Stillesby, gir ikke noe klart svar på om det bør bygges bane for høyhastighetstog i Norge, utover å slå fast at det er mulig.
I mandatet het det at utredningen skulle se på om det er riktig å gå for en ren utbygging av høyhastighetsbane, men det svaret kom ikke onsdag.
Sluttrapporten konkluderer med at det er teknisk utfordring, men like fullt mulig å bygge høyhastighetsbane på strekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim,
Oslo-Kristiansand-Stavanger, Oslo-Goteborg, Oslo-Stockholm og
Bergen-Haugesund-Stavanger.
På grunn av fjordkryssing og dermed store stigninger vil ikke godstrafikk være mulig på sistnevnte.
Størst etterspørsel i sør
Prosjektleder Stillesby i Jernbaneverket anbefaler en utbygging av den strekningen der strekningen der etterspørselen ifølge rapporten er størst først, nemlig Oslo-Kristiansand-Stavanger.
Dette gjelder om myndighetene går for det såkalte alternativ C, en bane bygget for topphastigheter på 330 kilometer i timen. En slik løsning vil gi en reisetid fra Oslo til Stavanger på ned mot tre timer og 18 minutter.
Beregninger viser at mellom 5 og 5,5 millioner passasjerer vil benytte seg av tilbudet hvert år, rundt en million mer enn noen av de andre strekningene.
Blant de positive effektene i utredningen trekker Jernbanedirektør Elisabeth Enger fram at utbygging vil kunne legge til rette for økt bosetting og næringsutvikling i
distriktene og dermed redusere presset på storbyene.
Avgjørelse våren 2013
Hvordan regjeringen ser på utbyggingen av høyhastighetsbane blir først klart våren 2013, men Kleppa sier hun er positivt overrasket over hvilke muligheter lyntog kan gi distriktene.
– Det var ingen overraskelse at dette ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Svært få samferdselsprosjekt er lønnsomme, sier statsråden.
I en videopresentasjon under framleggingen onsdag avsluttet prosjektlederen slik om høyhastighetsbane.
– Om det blir bygget er det ikke jeg som skal svare på. Heldigvis.