– Det er et stort samfunnsproblem. Ofte blir fokuset satt på bonden som mister jord, men bonden klarer seg. Han eller hun kan finne noe annet å gjøre. Men samfunnet trenger mat og samfunnet bør gå i bresjen å passe på disse arealene til senere generasjoner, sier Usland.
Forvaltningen av matjord er en stadig økende konflikt i flere kommuner på Agder.
Boliger på matjord
Audnedal kommune bestemte nylig å bygge boliger på et næringsområde som i dag brukes til matproduksjon. Dette få Usland til å reagere.
– Å bruke dyrkbar mark til å bygge boliger på er unødvendig. Vi har allerede god plass i indre Agder, sier hun.
Men varaordfører i Audnedal kommune, Odd Arne Augland, sier det ikke er mye å velge i når det gjelder sentrumsnære områder og at det er umulig å komme utenom at dyrka mark blir brukt til boligbygging.
– Betyr det at boligbygging blir prioritert framfor jordbruksnæring?
– Ja, nær sentrum er det slik. Hvis man kan kunne lage omelett uten å knuse egg så hadde kanskje det vært det beste, men skal vi ha en utvikling i sentrum av kommunene så er vi nesten nødt til å bruke matjord, sier Augland.
– Må kunne tenke to tanker samtidig
Usland etterlyser større kreativitet i kommunene.
– Det må tenkes mer kreativt i forhold til hvordan kommunen skal utvikles og man må kunne tenke to ting samtidig. Jeg forstår at Audnedal trenger nye boliger og nye innbyggere, men samtidig trenger kommunen næringsvirksomhet, at folk jobber der.
Bare tre prosent av Norges areal er dyrkbar mark, og dette er en andel som er stadig synkende. Bygging på matjord er en problemstilling i flere kommuner på Agder. Tidligere har blant annet fylkeslandbrukssjefen i Aust-Agder vært
I Vest-Agder er Søgne og Lyngdal verstinger på å verne dyrket mark. Spaden settes snart i jorda på Rom i Lyngdal, der et nytt kjøpesenter skal fylle mer enn 80 dekar landbruksjord.
- SE:
Mange flere munner skal mettes
Utviklingen mot mindre matproduksjon er alvorlig både lokalt og globalt.
– Mange bekker små blir en stor å. En av de store utfordringene i verden er at vi har en milliard mennesker som har for lite mat og vi blir stadig flere folk. Arealet til å produsere mat på blir stadig mindre. Det er en forferdelig mitchmatch.
– Så lenge arealene i Norge blir forvaltet på lokalt nivå – så må også politikerne ta det ansvaret de har og sørge for at vi kan produsere mat framover, sier Usland.
Norge er i dag selvforsynt med mindre enn 50 prosent av det vi spiser og drikker. Det er anslått at befolkninga vil øke med en million innen 2030.
- Se også: