Hopp til innhold

Vil ikke ha Breivik-bilder på trykk

Avisene må slutte å trykke bilder av terrorsiktede Anders Behring Breivik på forsidene. Leder av støttegruppa etter 22. juli, Trond Henry Blattmann fra Kristiansand, sier bildene minner pårørende på grusomhetene.

Trond Henry Blattmann

Leder i Nasjonal støttegruppe for 22. juli-hendelsene, Trond Henry Blattmann, ber avisene om å ikke trykke bilder av terrorsiktede Anders Behring Breivik på forsidene, av hensyn til de etterlatte.

Foto: Frans Kjetså / NRK

I tillegg mener Blattmann, som selv mistet sin sønn i terrorangrepet på Utøya, at enkelte av bistandsadvokatene etter tragedien tar mye plass.

– Fjern ham fra forsidene

Under helgens stiftelsesmøte i Nasjonal støttegruppe for 22. juli-hendelsene var det spesielt én sak som opptok de fremmøtte, nemlig belastningen ved stadig å bli konfrontert med forsidebilder av mannen som sto bak ugjerningene.

– Ut over formalia knyttet til stiftelsen av gruppa, var det kun én sak som var tema. Til gjengjeld er budskapet enkelt. Vår klare oppfordring til avisene er at de slutter å trykke bilde av gjerningsmannen på forsiden, sier støttegruppens leder, Trond Henry Blattmann, til NTB.

Stor påkjenning

Han sier at påkjenningen er stor ved stadig å se bilder av Behring Breivik.

– Det gjør at man hele tiden blir minnet på grusomhetene. Det er folk som ikke orker å gå i butikken på grunn av disse bildene, sier Blattmann.

Støttegruppa har nå formelt valgt Blattmann som leder og Tove Selbekk som nestleder.

Resten av styret består foreløpig av folk som har meldt seg.

Første styremøte blir i Oslo onsdag denne uken.

– Bør lyttes spesielt godt til

Per Edgar Kokkvold

Per Edgar Kokkvold i presseforbundet. (Arkivfoto)

Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, mener mediehusene rundt omkring i landet bør ta oppfordringen på alvor.

– Dette er et ønske norske redaksjoner bør lytte spesielt godt til. De som i dag sørger og har en langt vanskeligere situasjon enn resten av oss, de har krav på å bli lyttet til, mener Kokkvold.

– Vi skal ikke beskytte folk fra det ubehagelige, men vi må lytte til de pårørende og ikke påføre dem unødige belastninger, sier Kokkvold til NRK.no.

Etterlatte går i land på Utøya

Etterlatte gikk fredag i land på Utøya, stedet der deres kjære ble revet bort.

Foto: Vidar Tangerud / NRK

Mener bistandsadvokater tar mye plass

Støttegruppas leder setter også spørsmålstegn ved bistandsadvokatenes opptredener i media.

– Det er noen av oss som synes de tar litt mye plass i media. Jeg kan ikke sette meg til doms over hvordan et bistandsadvokat-embete skal håndteres, men det er jo mange bistandsadvokater som ikke er i TV-ruta. Jeg tror ikke de gjør noen dårligere jobb for dét, sier Blattmann til NRK.

Han mener enkelte av bistandsadvokatene bør tenke seg om en ekstra gang før de kommer med uttalelser i media.

– La meg si det sånn: det er ikke sikkert de snakker for alle, påminner Blattmann.

Venter på kommisjonens svar

Noen av bistandsadvokatene har vært blant dem som har stått fremst i køen når det gjelder kritikken mot politiet og beredskapsressursene den 22. juli.

– Det er nedsatt en kommisjon som skal jobbe med dette. Vi kommer til å få mange svar etterhvert. Svarene kommer, sier Blattmann.

Han vil ikke konkretisere hvem av bistandsadvokatene kritikken rettes mot.

Klomsæt: – I tråd med klientenes ønsker

Advokat Sigurd Klomsæt

Sigurd Klomsæt er en av bistandsadvokatene som representerer de pårørende etter terrorangrepene. (Arkivfoto)

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

En av de over hundre bistandsadvokatene er Sigurd Klomsæt. Han er blant dem som har figurert i media.

– Noen av oss får henvendelser fra media. Jeg har oppfattet det slik at jeg er fullt ut i tråd med det klienter jeg har ønsker. Det er mitt anliggende, sier Klomsæt til NRK.

– Det er også slik at situasjonen nok er ulik for de ulike aktører, sier bistandsadvokaten.

– Må koordineres

Fredag var antallet bistandsadvokater som representerer 330 pårørende etter terrorhandlingene oppe i 113.

Blattmann sier det må legges en plan for å kunne organisere bistanden.

– Det er så mange at på et eller annet tidspunkt så må det en koordinering på plass. Hvordan koordineringen skal foregå og hvem som gjør hva - det vet ikke jeg, men det er klart at den nasjonale støtteforeninga vil ha et ord med i laget, sier Blattmann, og legger til at dette er et av punktene som kan bli tatt opp når støttegruppa skal møtes på onsdag.

Hele intervjuet med Blattmann:

null
Spiller nå
Lett å få flyskrekk av dette - men det finnes råd 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,6 kr
Dyrest kl. 18 1,95 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,6 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %