Etter halvannet års drift, opplever den landsdekkende 116 111-telefonvakten for barn i Kristiansand at det kommer stadig tøffere historier direkte fra barn.
Én telefon i timen
Det går på at far slår mor, eller at barna selv blir slått. Telefoner om seksuelle overgrep forekommer også.
I 2010 ringte det i gjennomsnitt ett barn hver time gjennom hele året til den landsdekkende alarm-telefonen.
En 9-åring ringte og varslet om at mor var ruset og slo søsknene. 9-åringens nødtelefon førte til at det lokale barnevernet ble varslet.
– Hun fortalte at hun bodde sammen med mammaen sin og søsknene sine, og at mammaen ruste seg og drakk mye. Når moren ble full, slo hun, sier alarmtelefon-leder Monica Brunner.
Den 9 år gamle jenta er den yngste som har ringt inn til alarmtelefonen. Det er grunn til å tro på historiene, selv når de kommer fra små barn, sier Brunner.
– Jeg er helt sikker på at barn på 9 år som lever med vold, overgrep og mishandling er fullt i stand til å kunne si noe. De må bare vite hvem de skal snakke med, og hvordan de kan ta kontakt, sier Brunner.
– Verdt innsatsen
Barneombud Reidar Hjermann var blant pådriverne bak alarmtelefonen. Han mener historien om 9-åringen som fikk hjelp etter å ha varslet, viser at alarmtelefonen nytter.
– Hvis det er en 9-åring som har fått hjelp etter å ha ringt til alarmtelefonen, så viser den saken alene at alarmtelefonen for barn og unge har vært verdt innsatsen, sier Hjermann.
Han oppfordrer myndighetene til å legge inn en enda større innsats for at barn og unge skal få kjennskap til tilbudet.
– Jeg vet av erfaring at mange barn i Norge ikke vet hvor de skal henvende seg. De kjenner for eksempel ikke til barnevern-tjenesten i sin egen kommune. De behøver heller ikke å vite at det som skjer med dem, hvis de er utsatt for overgrep eller vold, er noe som er unormalt og feil, sier Hjermann.
Grovere historier
Alarmtelefonen fikk inn 9000 telefoner i løpet av det første hele driftsåret i 2010. Bruken av alarmtelefonen har økt, og det har blitt rapportert om stadig grovere vold.
– Vi ser at det er flere barn og unge som ringer og forteller om til dels ganske alvorlige hjemmesituasjoner, sier Monica Brunner.
- SE OGSÅ: Få henvendelser i oppstarten
- VIDEO: Alarmsentralen for barn
Stille fra minoritetsbarn
Det bemerkelsesverdige er at barn fra minoritetsmiljøer ikke ringer inn til alarmsentralen.
– Jeg er usikker på om det skyldes at vi har vært for dårlige til å informere godt nok om dette nummeret, eller om det handler om tillit til det offentlige fra barn med minoritetsbakgrunn, sier Brunner.
– For lite kjent
Barneombudet tror mye av svaret ligger i minoritetsmiljøenes syn på barnevnstjenesten.
– Minoritetsmiljøene har generelt sett en ganske negativ oppfatning av barnevernstjenester og offentlige hjelpetjenester, sier Hjermann.
Han mener dette er svært bekymringsfullt.
– Barnevernet er nødt til å markedsføre seg bedre overfor minoritetsforeldre og barna i disse familiene, slik at de får et mer realistisk bilde av hva barnevernstjenesten er, at dette er en tjeneste som hjelper familier til å være familier og at dette ikke er noe familiepoliti, sier barneombudet.