De små vinner igjen

Dette er den samme trenden som har vært de senere årene.

At de små avisene øker i opplag, viser at lokal tilknytning bare blir viktigere for oss, mener medieforsker Kenneth Andresen ved Mediehøgskolen Gimlekollen.

- Vi har fortsatt mye av bygda i oss. Vi liker å vite hva som skjer i nabolaget vårt, i gata vår og ved skolen vår. Det virker ikke som om medieutviklinga forandrer så mye på dette, sier Andresen.

Rendyrker det nære

På jernbanestasjonen i Arendal sitter en av landets mest framgangsrike redaksjoner. Arendals Tidende økte i fjor opplaget med 241 og er sammen med Birkenesavisa blant de 10 lokalavisene i landet som vokste mest.

Redaktør Nils Petter Vigerstøl sier det er de ansattes fortjeneste at avisen går så bra.

- De er utrolig gode på politikk, de er kunnskapsrike på mange felt og de står på døgnet rundt. Det er alfa og omega. Vi dekker også fylkespolitikken og setter Arendal inn i landsdelssammenheng. Det har vært veldig viktig, og gjør oss mer spennende og interessante, sier Vigerstøl.

- De små avisene hiver folk seg over, for du finner ikke bare redaksjonelt stoff, du finner også dødsannonser, hvem som har forlovet seg, hvem som har giftet seg - og ikke minst bilder. Det nære overlever veldig bra, og de små avisene holder stand, fordi de rendyrker det nære, sier medieforsker Andresen.

Nedgang for Fædrelandsvennen

Landsdelens største avis, Fædrelandsvennen, hadde en nedgang i opplaget på nesten 600. Sjefredaktør Hans Christian Vadseth sier han ikke er overrasket over tallene.

- Det kommer ikke som noen overraskelse på meg, som har fulgt utviklinga gjennom året. Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi hadde kommet ut med et pluss, men jeg ser også at tilbakegangen hos oss skjer i alle aviser av vårt slag. Vi er faktisk den regionavisen som gjør det minst dårlig, når det gjelder opplagsutvikling, sier Vadseth.

Til tross for at Fædrelandsvennen hadde landsdelens største opplagsfall målt i antall aviser, mener Vadseth det er flere lyspunkter.

- Vi har beholdt antall lesere på papiravisa, selv om opplaget er gått den. Det er 117 000 som leser oss daglig. Det er 4 000 flere enn i fjor, sier Vadseth.

Lesertallene for norske aviser er hentet fra TNS Gallups Mediebarometer, som kommer flere ganger i året. Disse tallene hentes inn gjennom mediebruksundersøkelser.

Nettet "stjeler" avislesere

Vadseth mener én av årsakene til opplagsfallet er at de store avisene nå konkurrerer mot seg selv med sine nettutgaver.

- I fjor fikk vi 6 000 flere lesere på nett daglig. I samme periode ble det 597 færre abonnenter på papiravisa. Vi vet altså hvor leserne blir av, men papiravisa er fremdeles vår viktigste inntektskilde. Derfor er det viktig for oss å opprettholde opplaget på papiravisa, sier Vadseth.

Agderpostens opplag falt i fjor med over 400. Men administrerende direktør Nils Gauslaa sier han ikke er skremt av tallene.

- Når vi ser våre tall, sammenlignet med andres tall, er vi ganske godt fornøyd. For nesten alle har nedgang, sier Gauslaa.

- Dette er dramatisk

På landsbasis gikk avisenes opplagstall ned med 75 000 eksemplarer. Medieforsker Kenneth Andresen ved Mediehøgskolen Gimlekollen, sier det er dramatisk for avisene at færre kjøper papiraviser nå enn før.

- Papiravisene er hovedinntektskilden for de store mediehusene. Det er en klar bekymring, både i Fædrelandsvennen, Agderposten og de andre store avisene. Man klør seg i hodet i mediehusene for å finne ut hvordan man skal møte utviklinga, sier Andresen.

- Hvorfor leser vi mindre aviser nå enn før?

- Det skyldes for det første konkurransen fra Internett. Mange føler ikke forpliktelse til å abonnere på en avis, når de kan få informasjon om de store begivenhetene på nettet. Folk velger å bruke det som er gratis. Det andre er at avisleserne også blir yngre og ikke har tradisjon for å kjøpe én papiravis.

- Mange føler også at de store avisene er blitt veldig mangfoldige og skal dekke alt mulig, slik at det nære stoffet - som går på det lokale idrettslaget, de lokale nyhetene og den politisk debatt - har fått mindre plass.

Samtidig som avissalget minker, synker også avisenes annonseinntekter. Fædrelandsvennen må spare rundt 25 millioner kroner i år. Dette kan få konsekvenser for journalistikken, mener Andresen.

- Når man skal spare penger, sparer man mest på å kutte stillinger. Dette er et dilemma.

- Når vi ser på saken rundt Fædrelandsvennens omstridte annonsebilag fra Sørlandsparken , så ser vi hvilket dilemma Fædrelandsvennen er i. De prøver å få seg noen gode kontrakter med store annonsører, men mange av journalistene mener dette går på akkord med en del verdier journalistikken representerer. Da blir det vanskelig. Jeg tror det er viktig at journalistene og eierne går inn i en dialog og finner ut hva det er som skal gjøre oss spesielle, sier Andresen.