Skolefrukt rett i søpla

Flere rektorer i Arendal er kritiske til den nye skolefrukt-ordningen.

Denne høsten ble det innført gratis frukt og grønt på alle ungdomsskoler i hele landet, samt kombinerte barne- og ungdomsskoler.

Staten har så langt tatt regningen, men flere rektorer stiller nå spørsmål ved bruken av ressursene.

Frukten fører også til mye ekstraarbeid for både lærere og renholdere, og mye havner rett i søpla.

Stram økonomi

Rektor ved Roligheden skole i Arendal, Hans Georg Toreskaas, skulle gjerne hatt litt mer penger til undervisning og litt mindre til frukt.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen/NRK

Gratis frukt og grønt til alle skolebarn var et av prestisje-prosjektene til tidligere statsråd Øystein Djupedal.

Men rektor ved Roligheden skole i Arendal, Hans Georg Toreskaas, er skeptisk til ordningen.

- Vi har en stram økonomi i skolen og pengbeløpene vi brukere til frukt og grønt er såpass høye at jeg mener det er i meste laget, sier Toreskaas.

«Frukt og grønt er viktig, men når jeg ser det i forhold til den økonomiske situasjonen ved skolen ellers, skulle jeg ønske at vi hadde hatt et større handlingsrom for å drive med det som er primæroppgaven vår, nemlig å drive med opplæring.»

Hans Georg Toreskaas, rektor ved Roligheden skole.

Toreskaas støttes av kolleger. Flere rektorer NRK Sørlandet har vært i kontakt med, setter også spørsmålstegn ved skolefruktordningen.

Toreskaas ønsker nå en grundig evaluering av ordningen.

"Djupedal-budsjett"

- På min skole har vi et budsjett på vel 600.000 kroner til elevutgifter. Dette skal dekke lærebøker, skrivemateriell, fargestifter malerskrin, ja alle de utgiftene vi har til å drive skolen.

- Så får vi et budsjett fra staten på 300.000 kroner som vi skal bruke til epler og baner. 

- Det er vel og bra, men jeg skulle ønske at jeg kunne bruke noe av de 300.000 kronene til studieturer, og skolemateriell. Jeg tror læringsutbyttet for elevene hadde blitt bedre, sier Toreskaas.