– Jeg har denne veldige fascinasjonen for gamle mennesker. Det handler om at de har levd et helt liv. De har sett en annen tid, en tid med blant annet verdenskrig. Dessuten: Det er så mye den generasjonen ikke snakker om. Du hører ikke damer på 80 pluss bable i vei om gamlekjærester og den slags.
Det har de siste par årene kommet flere romaner med gamle damer i «hovedrollen». Ikke minst husker vi Kjersti Skomsvolds bestselger «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg».
Og når vi først er inne på trender: Den andre verdenskrig har vært påfallende til stede i den norske bokhøsten.
Krigen figurerer også som bakteppe for Mirjam Kristensens høstferske «Jeg har ventet på deg». Kanskje ikke så rart. Hun tilbringer dagene i historiske rammer. Stiftelsen Arkivet holder til i den tidligere statsarkivbygningen som i årene 1942-45 var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet.
– Jeg tror interessen er ekstra stor nå fordi generasjonen som opplevde krigen snart er borte. Det er så viktig å få skrevet ned øyevitneskildringene fra førstehåndskildene, slår forfatteren fast til NTB.
Thrillerelementer
Hun understreker at selv om hun blir påvirket av sitt daglige virke, så har hun ikke skrevet en ren andre verdenskrig-roman.
– Det handler mer om hvordan noen hendelser kan prege og forandre våre liv radikalt. Det skjer ting som vi ikke har kontroll over, og vi slynges ut av den fastlagte banen og over i noe helt nytt. Krigen førte til at mange måtte starte forfra, de måtte faktisk skape seg helt nye liv etterpå, sier hun.
Forfatteren lar en stor familiehemmelighet være motoren i boka. «Jeg har ventet på deg» er spennende som en pageturner, med en helt egen, indre motor.
Hovedpersonen Paula er innledningsvis gåtefull, men sakte, men sikkert rulles den gamle damens livshistorie opp for oss.
– Litt som en thriller, Kristensen?
– Når man skriver vil man gjerne ha det litt spennende. Tidligere har jeg blant annet skrevet om en kvinne som mister mannen sin i New York, så ja, jeg flørter nok litt med spenningssjangeren. Jeg har alltid vært en altetende leser, som barn leste jeg mye Nancy Drew. Jeg drar veksler på veldig mye når jeg skriver.
Spennende livshistorier
Det finnes forfattere som aldri dikter opp karakterer, men baserer seg helt og holdent på personer de kjenner – eller har møtt. Andre forfattere driver på sin side kun med diktning og forbannet løgn.
– Hvor befinner du deg i dette landskapet, Kristensen?
– Når jeg begynner å skrive, da tror jeg aldri at det har noe med meg å gjøre. Men så blir det selvfølgelig farget av meg likevel, av historier jeg har hørt og mitt eget liv.
– I ditt daglige virke jobber du med å samle inn historier. Dukker det opp ting herfra i bøkene dine?
– Ikke direkte. Men det er vel derfor Den andre verdenskrig tross alt spiller en rolle i denne boken. Det å bevare historier fra denne epoken er jo det jeg befatter meg med hver dag.
Forfatteren legger til:
– Og vet du: Å møte eldre som bærer på de helt store fortellingene er slett ikke eksepsjonelt. Det er snarere regelen. Det kryr av gamle med noen helt utrolig spennende livshistorier. (©NTB)