Torsdag samles EUs ledere i Brussel for å vedta et nytt klimamål for 2030. Det blir etter alle solemerker et bindende mål om å kutte utslippene med 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990.
I mai sa Tine Sundtoft til NTB at Norges mål ikke burde være noe dårligere.
– Vi har gitt støtte til EUs ambisiøse mål. Da vil det ikke være passende å være mindre ambisiøse enn EU. Det har statsministeren også signalisert i sine samtaler med EUs ledere, sa Sundtoft den gang.
I dag vil hun derimot ikke gjenta uttalelsen. Hvilket nivå regjeringen vil gå inn for, er ikke kjent.
- LES:
- LES:
Lover å være ambisiøs
Spurt direkte om hvorvidt Norge vil legge seg på samme nivå som EU, svarer Sundtoft unnvikende.
– Det er naturlig at også vi er ambisiøse. Men vi må forankre det norske målet i Stortinget, sier hun.
– Mener du fortsatt at det ikke vil være passende å være mindre ambisiøse enn EU?
– Det du kan sitere meg på, er at det er passende at også vi er ambisiøse. Så må vi komme tilbake til hva det norske målet blir.
Sundtoft understreker at Norge støtter målet om 40 prosents kutt i utslippene i EU.
Innspurt
Arbeidet med å fastsette det norske målet for samme periode, er nå i gang for fullt. Regjeringen har varslet at Norge vil legge fram et indikativt klimamål for perioden etter 2020 i løpet av første kvartal neste år.
Det nye målet skal danne grunnlaget for Norges forpliktelse i den nye klimaavtalen som etter planen skal vedtas i Paris i desember neste år. Der lover Norge å arbeide for en avtale som gjør det mulig å nå togradersmålet.
I forrige uke mottok Sundtoft en rapport fra Miljødirektoratet om hvor store kutt det vil være mulig å gjøre i Norge fram mot 2030. Den inngår nå som et viktig element i arbeidet med det nye norske målet.
– Vi arbeider nå med det faglige grunnlaget vi har fått fra Miljødirektoratet, sier Sundtoft.
- LES:
- LES:
Stortinget skal trekkes inn
Regjeringen har ikke behandlet spørsmålet om hvilket mål Norge skal gå inn for, opplyser Sundtoft. Det er heller ikke avklart hvordan saken skal legges fram for partiene på Stortinget.
– Men vi skal legge det fram for Stortinget på en dertil egnet måte, sier Sundtoft.
Hun forsikrer også om at det vil være åpenhet i prosessen.
Fra før har Stortinget gått inn for utslippsnøytralitet innen 2030, men kun dersom det er ledd i en «global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser».
Utslippsnøytralitet skal da oppnås ved at Norge sørger for kutt andre steder i verden som er like store som de samlede norske utslippene.
Dragkamp i EU
I EU har veien til enighet om det nye målet for 2030 vært lang og kronglete. EU ønsker å beholde sitt omdømme som klimapioner, men kullavhengige og stadig mektigere Polen har, sammen med flere østeuropeiske land, satt på bremsene.
I oppkjøringen til møtet er tonen imidlertid blitt stadig mer positiv.
– Tida er kommet for å levere. Jeg føler meg trygg på at vi finner en løsning, sier en tjenestemann i EU-diplomatiet.
– Det har vært en lang og intens prosess. Det er ikke enighet på alle punkter ennå, men ulikhetene minsker og kommer til å bli løst av topplederne.