Vil at ofrenes stemme skal høres før løslatelse

For to år siden nedsatte Fremskrittspartiet et utvalg for å se på offeromsorgen her i landet.

De skulle jobbe uavhengig under ledelse av stortingsrepresentant Åse Michaelsen fra Frp i Vest- Agder.

Et sentralt forslag er å gi ofre en tydeligere stemme når den dømte skal ut idet fri. I dag møtte utvalget justisminister Anders Anundsen (Frp) og ga han en liste over endringsforslag.

– Vi vil dessverre aldri bli kvitt overgrep, men vi må forsøke å gjøre alt vi kan for å forebygge. Det er viktig at noen går ut og forteller hvor skoen trykker og peker på hvilke forandringer vi trenger, sier Wibekke Adele Grønlund.

Arendalitten er sentral i utvalget og har tidligere fortalt sin historie om overgrep som ble henlagt og aldri etterforsket. Hun kjempet for å få fjernet foreldelsesfristen, og hennes historie har vært et av flere viktige bidrag i kompetanseutvalget.

• Les også: Opphever foreldelsesfrist: – Politiet må ha mer ressurser

Vil ha mer kontroll ved permisjoner

– Det oppleves i dag som et problem at voldskriminelle og overgripere får prøveløslatelse og permisjoner relativt kort tid etter domsavgivelse, står det i rapporten.

Ofrene utvalget har vært i kontakt med ønsker en større mulighet for å kunne være med på å bestemme tidspunkt for permisjon og prøveløslatelse for den dømte.

Det vises til at mange gjerningsmenn får permisjon og prøveløslatelse til offerets egen bostedskommune.

– Det oppleves ofte som en tilleggsbelastning å måtte møte på gjerningsmannen i nærheten av eget hjem relativt kort tid etter et overgrep, heter det.

Utvalget har to konkrete forslag for å kunne bøte på denne problemstillingen. For det første bør ofre få en vesentlig større rolle i avgjørelser av søknad om permisjon og prøveløslatelse enn i dag. Offer og eventuelt pårørendes syn bør tillegges betydelig vekt.

• Les også: Viggo Kristiansen ute av fengsel på første permisjon

Utvalget mener det også må innføres ordninger der ofrene for de groveste overgrepene skal slippe å møte på gjerningsmannen i hjemkommunen når vedkommende har sonet ferdig.

– Enkelte overgrep er av så alvorlig karakter at gjerningsmannen må sies å ha frasagt seg retten til å kunne bo i samme kommune som offeret, skriver de.

Utvalget anbefaler derfor at det utredes hvordan det kan innføres en ordning der personer som begår grove volds- eller sedelighetsforbrytelser får bosteds- og/eller oppholdsforbud i hjemkommunen til offer eller pårørende.

Grønlund har store forventninger etter møtet med statsråden.

– Jeg tror han tar oss på alvor. Vi klarte å forandre foreldelsesfristen og vi har ikke tenkt å jobbe noe mindre for de forslagene vi kommer med nå. Jeg kommer til å etterspør hva som skjer, sier Grønlund.

Mer omsorg

Rapporten «En offeromsorg for fremtiden» er delt opp i 29 punkter (se faktaboks) som peker på ting staten og samfunnet kan og bør gjøre bedre for dem som blir utsatt for vold og seksuelle overgrep, og ikke minst etterlatte ved drap.

Det foreslås å opprette et Offerombud, legge ned ordningen der Statens innkrevingssentral skal kreve inn erstatning fra den dømte, redusere taushetsplikten på tvers av etater til fordel for ofrene, og øke ansvaret skoler og barnehager har for å varsle og avdekke mistenkelige forhold.

«Vold og overgrep medfører ofte både fysiske og psykiske skader som kan forringe ofrenes livskvalitet og mulighet for fremtidig arbeidsinntekt», heter det i rapporten.

Kompetanseutvalgets anbefalinger er et forsøk på å utbedre manglene ved dagens lovverk, slik at staten tar ansvar i alle saker der innbyggernes grunnleggende integritet og rettigheter er krenket.

Stortingsrepresentant Åse Michaelsen (Frp) mener behovet for et offerombud er stort.

– Det er viktig for å plassere ansvar og for å opprette en linje inn til både departementet og de statlige organene. Det har vært altfor mange saker hvor ingen tar ansvar. Problemet blir bare skjøvet på. Ofrene blir kasteball i systemet, sier Michaelsen.

Får ikke pengene sine

Det er et utbredt problem at ofre i kriminalsaker aldri ser noe til pengene, som gjerningsmannen blir dømt til å betale. Det kan først skje når dommen er ferdig sonet og gjerningsmannen får seg jobb.

Derfor vil utvalget legge ned ordningen med dagens bruk av Statens innkrevingssentral (SI-loven) og heller ha et system der staten forskutterer erstatningen.

Utvalget har fått tilbakemeldinger på at offeret i enkelte tilfeller er nødt til å følge opp innkrevingen selv.

Det vises til at noen har valgt å gå ut av ordningen, og krever nå selv inn erstatning fra gjerningsmann, slik praksis var før loven ble iverksatt.

– Det er bekymringsverdig at enkelte brukere allerede etter kort tid oppfatter SI-loven som så problematisk at de velger å gå tilbake til privat innkreving, står det i rapporten.

Nytt ombud

Fremskrittspartiet har flere ganger de siste årene sagt at det bør opprettes et Offerombud. Nå blir det en sak på justisministerens bord.

Tanken med forslaget er at ombudet skal drive tilsyn med forvaltningen, og sørge for at ofrenes rettigheter blir ivaretatt i alle ledd. Dette innebærer også å sørge for at Norge overholder internasjonale konvensjoner overfor vold- og overgrepsofre.

Ombudet skal representere ofrenes interesser i høringsuttalelser, media og samfunnet for øvrig.

– En proaktiv rolle vil være viktig for å sørge for at ofrenes rettigheter settes på den politiske dagsorden, heter det i rapporten.

Utvalget mener et ombud bør arbeide aktivt for å gi vold- og overgrepsofre en optimal oppfølging innenfor rammene av offeromsorgen.

– Jeg kjenner Åse så godt fra annet arbeid, så her er det bare å si ja, sa justisminister Anders Anundsen og lovet å vurdere alle forslagene grundig.

– Det gjør veldig inntrykk å få historiene direkte fra ofrene, sier statsråden til NRK.no.