Hopp til innhold

– Urealistisk å tro at alle kan ta hånd om psykiatriske pasienter

Kommunesektorens organisasjon, KS, mener at det er urealistisk å tro at alle kommuner kan ta hånd om alle typer psykiatriske pasienter.

Nina

Psykisk syke Nina lenket seg selv fast til sengen og kastet nøkkelen. Både hun og flere som kjente Nina advarte om at hun kunne begå drap dersom ikke hun fikk tilsyn hele døgnet. I 2010 tok hun livet av sin nabo i Flekkefjord.

Foto: Brennpunkt / NRK

– Det bør være en forventning til kommunene at når man får ansvar for pasienter som er krevende å ha ansvar for så må kommunen ha tilstrekkelig kompetanse til å gi et godt behandlingstilbud og et tilbud som gjør det trygt for omgivelsene, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS.

LES: Mener flere psykiatridrap kunne vært unngått

LES: Nina: – Det er greit om de sperrer meg inne

Det bør vurderes å opprette nye institusjonsplasser for enkelte psykisk syke mennesker. Det mener psykiater ved Sørlandet sykehus etter NRK Brennpunkts program om varslede drap i går.

Kommunen gav ikke et forsvarlig tilbud

I Brennpunkt-dokumentaren «Et varslet drap?» blir det vist til flere drap som ble begått etter gjentatte bekymringsmeldinger fra pårørende og pleiere.

Et av disse var drapet i Flekkefjord i 2010 der psykisk syke Nina ble flyttet inn i et kommunalt kollektiv i Flekkefjord sentrum, til tross for advarsler fra henne selv og folk som kjenner henne. Hjemmet var uten fast nattevakt, og etter kun får dager i sin nye bolig tok hun livet av mannen som bodde i etasjen over.

Helsetilsynet i Rogaland mener Flekkefjord kommune brøt loven i forkant av drapet. De mener kommunen ikke ga et forsvarlig helsetilbud til kvinnen.

Rådmann Tone Marie Nybø Solheim i Flekkefjord innrømmer at kommunene ikke har nok kompetanse på området.

Helge Eide

Helge Eide i KS mener det er viktig med økt samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten for å kunne gi alvorlig psykisk syke et godt tilbud.

Foto: Johnny Syversen

– Urealistisk å tro at alle kommuner klarer det

KS-direktør Helge Eide mener det er urealistisk å tro at alle kommuner alene skal klare å ta hånd om alle typer pasienter.

– Derfor må det være et samarbeid mellom kommuner om grupper som krever særlig kompetanse. Og det er like viktig at det er klarhet i ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, sier han til NRK.

Han forteller at det er flere kommuner som føler de ikke blir spurt, men de bare må ta imot det som kommer, uavhengig om de har kompetanse eller ikke.

Leder av Stortingets helse- og omsorgskomité Bent Høie (H) er enig i at flere kommuner får oppgaver som er for store, og han tror ikke kommunene alene vil klare å løse disse oppgavene i fremtiden heller.

– Jeg mener at flere kommuner har fått et for stort ansvar, som de verken har kompetanse til eller et lovverk til å håndtere, slik som det er i dag, sier Bent Høie.

– Da er det et nasjonalt ansvar å diskutere hvordan vi kan gi bedre ordninger, sier han.

LES: – Vi er for snille med risikopersoner

Bent Høie (Høyre)

Høyres Bent Høie mener flere kommuner ikke har kompetanse til å håndtere behandlingen av alvorlig psykisk syke.

Foto: Aas, Erlend, Erlend Aas / Scanpix

Foreslår bedre botilbud

Høie spør om det kanskje bør etableres et tilbud mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.

– Det kan være et permanent botilbud, men som har den kompetansen og de virkemidlene som spesialisthelsetjenesten har i dag, forklarer han.

Høyrepolitikeren mener situasjonen i dag er vanskelig fordi noen innbyggere har behov for veldig klare rammer rundt seg, men ikke nytte av den behandlingen som gis i psykiatrien.

– Likevel kan de ha behov for en del av de virkemidlene som kan brukes i spesialisthelsetjenesten. Fordi alternativet i en del kommuner i realiteten er neddoping, med for høyt forbruk av medikamenter, sier Høie.

Han ønsker heller ikke å komme i en situasjon der man sperrer inne alle som har en alvorlig psykisk sykdom.

– Det er et samfunn som ingen av oss ønsker å komme tilbake til, mener han.

Han understreker at dette er et tverrpolitisk ansvar, og vil ikke gjøre partipolitikk ut av saken.

LES: – Drapet kunne vært unngått

Tvangsbehandling

Regelverket for bruk av virkemiddelet tvang er ulikt for kommunene og spesialisthelsetjenesten.

– Av og til er det dessverre helt nødvendig med bruk av tvang innen psykiatrien. Det er færre lovlige muligheter for kommunene å bruke slike virkemidler enn for spesialisthelsetjenesten. Det må selvfølgelig også gjenspeiles i ansvarsfordelingen for disse pasientgruppene mellom de to forvaltningsnivåene, sier KS-direktør Helge Eide.

Eide legger også vekt på at et nært samarbeid mellom de statlige helseforetakene og kommunene er viktig for å kunne tilby gode løsninger innen behandlingen av psykisk syke.

Ninas hus på Hidra

Nina bodde i sitt hus på Hidra inntil hun ble flyttet til et kollektiv i Flekkefjord sentrum. Etter få dager derepte hun sin nabo i kollektivet.

Foto: Brennpunkt / NRK

– Det er viktig med en nær dialog mellom sykehus og kommune slik at man har mulighet til å bruke kompetansen som sykehusene besitter. Så får man heller finne gode betalingsløsninger for dette mellom stat og kommune. Uavhengig av hvordan det organiseres så må det viktigste være hensynet til pasienten og hensynet til samfunnet, sier Eide.

– Viktig ressurs

Etter drapet i Flekkefjord kom det frem at flere som kjente den drapsdømte varslet om at noe slikt kunne skje dersom ikke Nina fikk døgnkontinuerlig vakt. De pårørende føler de i stor grad ikke har blitt hørt.

– Generelt er pårørende en viktig ressurs. Enten man sitter i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten er det viktig å ha en nær dialog med dem, sier Eide.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Sjimpanser på påskeeggjakt 00:55
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 02 0,87 kr
Dyrest kl. 20 1,48 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,5 kr 25 min.
  • Dusje 5,1 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,6 kr En vask
  • Varmeovn 1,3 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Feb 2023 – feb 2024
    + 6,3 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5,5 %