Vondt og vakkert om mor og datter

Når mor skal flytte til en mindre leilighet, og hennes datter kommer for å hjelpe til, er det duket for rydding både i gamle minner og levde liv.

Forholdet mellom mor og datter er kanskje det mest komplekse - og ofte kompliserte - av alle nære forhold. I Teaterhallen viser Sally Nilsson og Randi Tytingvåg fram forholdet i alle dets fasetter.

Grunnlaget er Randi Tytingvågs tekster og musikk, mens forfatteren Rønnaug Kleiva har skrevet historien som rammer dem inn.

Skjebnefellesskap

Stykkets hele og fulle tittel "Mor: eg konne vel tenkt meg å gå heile den kinesiske mur" rommer mye av det det handler om. Livene som ikke ble helt slik vi hadde tenkt oss, drømmene som aldri ble virkelighet, men også den lange veien mødre og døtre til alle tider har gått sammen - og ved siden av hverandre. De er to, men tett bundet sammen i et skjebnefellesskap.

Det er en historie om oppbrudd og oppgjør, fint illustrert i Elin Dahls enkle scenografi av esker og kasser og papir. I Carl Jørgen Kiønigs nennsomme regi får oppgjørene lenge størst plass, før kantene slipes ettersom tiden går og fasene i livet avløser hverandre.

Ingen solskinnshistorie

På Rogaland Teater er historien om mor og datter langt fra blitt noen solskinnshistorie. Forstillingen har varme - men det går også varmt for seg. Sally Nilssons mor er langt fra noen idealmor fra ukebladene, og Randi Tytingvågs datter er opprørsk og viljesterk så det holder.

Sammen tar de oss med på en drøy times reise gjennom livets faser. Her er barnets rop etter å bli sett og tenåringens opprør, den voksnes uforstand i sin egen selvopptatthet, men også en mors stadig frykt for at noe skal skje ens barn. Mye er gjenkjennbart for de fleste, og det blir framført med finstemt veksling mellom heftig temperament, sår lengsel - og en dose humor.

Musikken utdyper og understreker

En stor plass i forestillingen har selvsagt Randi Tytingvågs sang og musikk. Sangene utdyper og understreker, og tonene slynger seg rundt og hamrer seg gjennom ordene - også de en illustrasjon av det komplekse forholdet mellom mor og datter.

Sammen med musikerne Knut Aabø og Alf Terje Hana synger Randi Tytingvåg med stor innlevelse og et gnistrende nærvær på scenen, mens Sally Nilsson står for flere mer melankolske musikalske innslag.

Sammen utgjør teaterets grand old lady og Stavanger-jazzens prima ballerina et umake, men også samstemt par - som en mor og en datter - i en forstilling som er både vond og vakker - morsom og tankevekkende - for hvem kjenner egentlig sin mor, eller sin datter?