- Vil skrive om Jarle Klepp til jeg dør

Jarle Klepp dukket første gang opp i boken "Mannen som elsket Yngve" i 2003. Siden det har Tore Renberg skrevet om Jarle i "Kompani Orheim", «Charlotte Isabel Hansen» og «Pixley Mapogo».

Nå er bok nummer fem klar, og i "Dette er mine gamle dager" nærmer Jarle Klepp seg førti år.

Les også: Disse bøkene kan du lese i høst

Les også: Tredje film om Jarle Klepp er sikret

– Han har en kone, unger , et hus en jobb. For første gang møter vi vel Jarle Klepp i noe som kan minne om en slags normalitet, sier Renberg til NRK.

– Nå må jeg fortelle dette her

I motsetning til de tidligere bøkene beskriver forfatteren hovedpersonen sin som rolig og balansert, moden og erfaren i den siste boken.

– Jeg så for meg en situasjon der mannen sitter alene for seg selv med en diktafon og hvisker: Ok, dette er Jarle Klepp, nå må jeg fortelle dette her, sier Renberg.

Han mener at den nye romanen har en annen og litt roligere tone enn i «Pixley Mapogo» og «Charlotte Isabel Hansen». Jarle Klepp tenker fortsatt mye på faren sin.

– Han forstår vel og sin egen far og sin egen mor mye bedre nå når han selv er blitt så gammel som de var den gangen da han var liten, sier forfatteren.

Håper Jarle er ferdig med faren

Renberg håper at hovedpersonen hans nå er «ferdig med faren».

– Men så kan vi jo se oss rundt, er det noen av oss som noen gang blir ferdig med våre foreldre? Det er jo ikke det, svarer han selv.

Les også: Min far drakk opp jula

Les også: 10 millioner kroner til ny Renberg-film

Renberg sier at han både i forhold til seg selv, og i forhold til Jarle Klepp, har tenkt på hvordan synet på foreldrene utvikler seg.

– Det er jo bra det, at etterhvert blir du selv rik nok følelsesmessig til å kunne se andre sitt liv med litt rauser, litt større, kanskje med et litt mer tilgivende blikk enn syttenåringens blikk, sier han.

– God rock and roll, men ikke helt sant

Renberg tror at når Jarle Klepp er alene setter han på en johnny Cash-plate og lytter til "The man comes around".

Ifølge forfatteren ville hovedpersonen, om han leste bøkene nå, synes at «Kompani Orheim» og den siste boka «Dette er mine gamle dager» var ubehagelige, ganske nære og sanne portretter, mens han ville humre litt av de tre andre bøkene, og synes at det var god rock and roll, men tenke at det ikke er sikkert at alt er så sant .

Les også: 10 millioner kroner til ny Renberg-film

Les også: Jarle Klepp på nye eventyr

– Alle disse fem bøkene er ulike. De skiller seg fra hverandre. Det er ulik tone, ulike synsvinkler og ulik måte å fortelle på. De er og selvstendige på den måten at du kan lese dem i hvilken som helst rekkefølge, mener Renberg.

– De tror at Jarle Klepp finnes

Flere av bøkene om Jarle Klepp er blitt nasjonale bestselgere. Noen av dem er oversatt til elleve språk. Tore Renberg har egne tanker om årsaken til at fortellingene slår an.

– Jeg har møtt mange av leserne mine etterhvert. Det jeg kan se, blant dem som liker dette her, dert er at de tror Jarle Klepp finnes. Ut av det tolker jeg at det er noe ekte, autentisk eller sant i portrettet jeg har gitt av denne karen, sier Renberg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Ti, tolv bøker om samme mannen

Tore Renberg sier at bøkene om Jarle Klepp er blipp et slags livsprosjekt for ham.

– Jeg har tenkt at når jeg først er i gang med dette her, så skal jeg benytte sjansen til å skrive om det til jeg selv ligger der en dag, sier han.

Les også: Lunkent for Renberg

Forfatteren har allerede mange bøker om Jarle klepp han har tenkt å skrive, men ikke ennå.

– Nå tror jeg det er på tide at både jeg og han blir litt eldre først. Men jeg har lyst å se om han kan følge meg til jeg dør. Jeg synes det er vinduerlig om det lå en ti, tolv bøker om den sammen mannen, skrevet i løpet av en forfatters liv, sier Renberg.