– Det lages vedtak på hver hver en ting, hvis pasienten skal ha dusj, medisinutdeling...

En undersøkelse NRK har gjort, viser at flere virksomhetsledere i Stavanger er misfornøyde med den såkalte ABI-modellen (se faktaboks).

Sykehjemmene, både private og kommunale, får betalt fra etter hvor lang tid det tar å stelle pasientene. De må selv melde fra dersom pasienten blir friskere eller sykere, slik at han eller hun kan plasseres i en annen prisgruppe.

Byråkratisk og tidkrevende, mener kritikerne – mer rettferdig, mener kommunen.

– Pengebruk ned til sykesenga

– A kjøre tankene om tidsbruk og pengebruk ned til sykesenga, strider mot det jeg synes skal være det viktige i dette arbeidet, sier Reidun Skjold, leder ved det private, ideelle sykehjemmet St. Johannes i Stavanger.

Hun har jobbet med pleie og omsorg siden 1967, og styrer i dag det minste sykehjemmet i byen. Det siste året har hun måttet forholde seg til den nye finansieringsmodellen av sykehjemmene.

Sykehjemmet Skjold jobber på, får deler av driftstilskuddet ut fra hvor lang tid det tar å pleie den enkelte pasient. Det liker hun dårlig.

– Tar fokus vekk fra omsorgen

– Når pleiepersonalet skal beregne tidsbruk og bruke masse tid på å tenke på slike ting, tas fokuset vekk fra det som er viktig: Å gi pasienten god omsorg, sier hun.

• LES: Må bruke 37 millioner mindre på sykehjemmene i år
  
• LES: Risikerer å dø i sykehjemskø

Ved medisinsk avdeling på Stavanger universitetssjukehus (SUS) har avdelingssykepleier Brit Halvorsen merket seg systemet.

– Vår erfaring er god

– Det lages vedtak på hver enkelt pasient, på hver en ting, hvis pasienten skal ha dusj, medisinutdeling. Det lager mye byråkrati, mener Halvorsen.

Daglig leder ved Tasta sykehjem i Stavanger, Per Andreassen, er derimot positiv til ordningen. Han mener finansieringsmodellen kommunen har innført er en rettferdig modell.

– Vår er faring er god. Den har gitt oss rett betalt for rett pasient, mener han.

– Lettere å drive sykehjemmet

Andreassen bekrefter at modellen fører til merarbeid for blant andre sykepleierne ved hjemmet, men han er likevel positiv.

– Etter vi ffikk ABI fikk vi bedre betalt, og det er lettere for oss å drive sykehjemmet, sier han.

I mai kommer to sykepleiere fra bestillerkontoret i Stavanger kommune. De skal gjennomgå tidsbruken i stellet av samtlige 145 pasienter ved hjemmet.

Levekårssjef i Stavanger kommune, Marit Bore, sier at rettferdighetsprinsippet ligger til grunn for modellen.

Levekårssjefen: – Rettferdig fordeling av pengene

– Den skal sikre en rettferdig fordeling av budsjettet, og at den enkelte skal få tjenesten han har krav på, forklarer Bore.

Alle kommunale sykehjem i Stavanger innførte modellen i 2009. En del private sykehjem startet opp i fjor, mens andre begynte i år.

Bore er ikke enig i at finansieringsmodellen innebærer merarbeid som går ut over pasientene ved sykehjemmene.

– I starten bruke vi mye ressurser, både her i administrasjonen og også ute på sykehjemmene. Nå legger vi til rette for å bruke litt mindre ressurser, for eksempel at endringsmeldinger ikke skal sendes så ofte som før, sier Bore.

Stykkprisfinansiering i helsevesenet fikk mye kritikk i dokumentaren «Helsefabrikken» som gikk på NRK i mars.

• Se hele dokumentaren «Helsefabrikken» her! (ute til 1. mai)