Et forlag i DDR ga ut romaner i hefteform. Forsidene så gjerne ut som western-sider. Det var kanskje ikke så rart når forlaget også ga ut krimbøker. Men en del av verdenslitteraturen kom også ut i hefteform.
- I DDR syntes man at Kielland var en forfatter som måtte ut til folk, og de som ikke leste bøker. Heftene ble ikke solgt i bokhandel, men i aviskiosker eller tobakkskiosker ved jernbanestasjonene, sier førsteamanuensis Benedikt Jager ved Universitetet i Stavanger
Benedikt Jager er oppvokst i Vest-Tyskland. Nå jobber han med tysk litteratur og kultur ved Universitetet i Stavanger. Samtidig forsker han på norsk litteratur i DDR. 82 norske titler ble utgitt i det kommunistiske Øst-Tyskland.
Underlagt sensur
De fire store - Ibsen, Bjørnson, Lie og Kielland - ble alle utgitt i DDR, men også navn som Øyvind Bolstad, Nordahl Grieg, Rudolf Nilsen, Kjartan Fløgstad, Torborg Nedreaas og Johan Borgen. Først var de underlagt omfattende, og mangeårig byråkratisk sensur, fortalte Jager på symposiet Kielland i Europa i Stavanger i helgen.
- I arkivene i Berlin finnes det materiale over hvordan sensuren virket. Forfattere ble vurdert etter om de var positiv pluss, positiv minus, tvilsom, tvilsom minus eller negativ. Positiv pluss var en samfunnsmessig progressiv forfatter. Positiv minus betydde at forfatteren skrev på den rette måten, men var ideologisk svak. Litteraturen hadde en plass i det ideologiske samfunn i DDR, men sto under ideologien, sier Jager.
Slik arvet det kommunistiske DDR Goethe, Beethoven - og Kielland. Partiet sto på gigantenes skuldre, men så seg som større, sier Jager.
Ideologi foran litteratur
- Man ser tydelig at de fokuserer på det ideologiske gehaltet i sine sensur-uttalelser. Kielland blir en samfunnsrefser som egentlig er på vei til å stå frem for arbeiderne for å føre de til en revolusjon.
Og da måtte jo fasiten følge med boka. I DDR kunne etterordet være like langt som selve teksten. Kiellands Garman & Worse og Skipper Worse, har begge et etterord på 35 sider.
- Det er veldig langt, og det er klart at man gir en pekepinn om at leser du teksten i den retning, så er du på sikker ideologisk grunn.
