– Det var tre gutter som kom bakfra og la meg i bakken og holdt meg helt fast nedi snøen. De sa at sånne som meg hadde ikke noe her å gjøre, forteller Kjersti Hunshamar.
Eirik Veums 'Nådeløse nordmenn – Statspolitiet'.
Kjersti Hunshamar i hennes første leveår, sammen med sin far.
Foto: Eirik Gjesdal / NRKHun ble født i 1946. Et år etter frigjøringen. Av en norsk mor og en norsk far som sto på tyskernes side under krigen. Hennes far var nazist og medlem av NS.
Nesten ingen orker å fortelle sin historie
I slutten av oktober kom boka «Nådeløse nordmenn – Statspolitiet» ut. I boka navngis alle nordmenn som jobbet i statspolitiet, og den skapte debatt etterpå.
Flere av dem som opplevde de fem første årene av 1940-tallet mener boka åpner sår som aldri vil gro.
Spesielt for etterkommerne av dem som sto på feil side under krigen er dette ekstra vondt. Nesten ingen orker stå frem og fortelle. Kjersti Hunshamar fra Sandnes har likevel valgt å fortelle sin historie.
– En snill og omsorgsfull mann
– Far var en snill og omsorgsfull mann. Jeg vet at han var veldig glad i meg. Det som var verst for meg var i grunnen ikke hjemme og at jeg ikke kunne snakke med dem. Det var verst å bli forfulgt ute og aldri vite hva som kunne komme til å skje, sier hun.
I hele barndommen opplevde Kjersti Hunshamar samfunnets forakt og hevnlyst uten å forstå hvorfor.
Faren var nazist, medlem av Nasjonal Samling og dømt etter krigen. Det var hans hemmelighet.
Kjersti Hunshamar til høyre i bildet. – Jeg ser at jeg sitter bøyd og ikke har det bra, sier hun.
Foto: Eirik Gjesdal / NRKFant bevisene som niåring
Da hun var ni år gammel snoket Kjersti i foreldrenes papirer og oppdaget hemmeligheten.
– Det måtte jeg gå med som en hemmelighet for jeg visste jo at det ikke var lov å gå i mors og fars papirer, sier hun.
100 000 barn ble født på «feil side» og måtte leve resten av livet med skammen og følelsen av å ikke være velkommen i det nye Norge.
– Jeg ble ikke invitert i selskap. Fikk ikke være med dem jeg hadde lyst til å være med, forteller Hunshamar.
Kjersti Hunshamar holdt på hemmeligheten i 40 år.
Foto: Eirik Gjesdal / NRK– Den som skammer seg, den gjemmer seg
Klemt mellom samfunnets forakt og foreldrenes kjærlighet har etterkommerne etter de som sto på feil side betalt en høy pris.
Kjersti Hunshamar var nesten 40 år gammel før hun fortale sin egen hemmelighet til mannen sin.
– Jeg synes ikke det er så rart jeg. For den som skammer seg, den gjemmer seg. Den sier ikke mye, sier hun.
