Hopp til innhold

Her bor de eldre i samme bygning som motstandsmenn ble avhørt under krigen

Det er 67 år siden andre verdskrig sluttet, men fortsatt kommer det ut bøker om den. Boka som navngir alle nordmenn som var med i det beryktede statspolitiet, åpner sår som aldri vil gro, mener flere av de som opplevde de fem første årene av 1940-tallet.

Det er 67 år siden andre verdskrig sluttet, men fortsatt kommer det ut bøker om den. Boka som navngir alle nordmenn som var med i det beryktede statspolitiet, åpner sår som aldri vil gro, mener flere av de som opplevde de fem første årene av 1940-tallet.

VIDEO: Der statspolitiet i Stavanger hadde sitt hovedkvarter under krigen, ligger i dag Solvang omsorgsboliger. En av de nåværende beboerne var i avhør hos nettopp statspolitiet på 40-tallet. Foto/redigering: Eirik Gjesdal

Eirik Veum sin bok "Nådeløse nordmenn - Statspolitiet"
Foto: Linda Vespestad / NRK
Ada Sigfrid Andreassen

Ada Sigfrid Andreassen.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

– I og med at det var en debatt om publiseringen av navnene, hadde jeg lyst til å snakke med noen av dem som opplevde krigen, sier NRK-journalist Eirik Gjesdal.

I slutten av oktober kom boka «Nådeløse nordmenn – Statspolitiet» ut. I boka navngis alle nordmenn som jobbet i statspolitiet, og den skapte debatt etterpå.

Gjesdal har laget to TV-innslag i kjølvannet av publiseringen. Det første gikk i NRK Rogalands 18.40-sending tirsdag kveld, det andre går onsdag.

Statspolitiets hovedkvarter – er nå omsorgsboliger

I tirsdagens innslag snakker han med Ada Sigfrid Andreassen fra Stavanger, som under krigen ble arrestert og sendt til Grini.

Der statspolitiet i Stavanger hadde sitt hovedkvarter under krigen, ligger i dag Solvang omsorgsboliger. En av beboerne var i avhør hos nettopp statspolitiet på 40-tallet.

Beboerne på Solvang vil lukke boka og glemme nå. Holdningen preger de fleste Gjesdal har vært i kontakt med.

– En generasjon som helst vil glemme

– Det viste seg å være vanskelig. Bortimot umulig. Ingen har lyst til å si noe. Skammen er for stor, redselen er for stor, sier han.

– De som opplevde krigen, er en generasjon som helst ikke vil snakke om det. De vil helst glemme, sier han.

Via historikere, talspersoner og forfattere har Gjesdal vært i kontakt med svært mange etterkommere av NS-medlemmer og statspolitiansatte, men møtt en mur av taushet.

I innslaget som skal gå onsdag har han imidlertid intervjuet en av de få som vil fortelle. Kjersti Hunshamar fant ut om farens nazifortid da hun var ni år gammel – men konfronterte ham aldri med det hun fikk vite. (Se trailer under).

Kjersti Hunshamar oppdagens farens mørke nazifortid da hun var ni år gammel. Skammen har preget livet hennes. Trailer for TV-innslag som sendes onsdag 21. november.

VIDEO: Se innslaget om Kjersti Hunshamar i NRK Rogalands 18.40-sending onsdag.