Suksessregissør går tilbake til lavbudsjettfilm

– Jeg filmer, tar lyd, klipper, spiller banjo. Det er mer slik jeg pleide å holde på med i gamle dager, sier Arild Østin Ommundsen.

Den etablerte regissøren er i gang med sin nye spillefilm «Eventyrland», uten så mye som en krone i støtte fra Norsk filminstitutt.

– Bedre tid og friere tøyler

Med seg på location har han bare fire skuespillere og en stuntmann. Her er verken fotografer, lydansvarlige, scripter eller cateringfolk. Hele filmstaben skal ha plass i en bil, sier Østin Ommundsen, som gjør det meste selv, sammen med skuespillerne.

– I stedet for å ha 30 dager intens innspilling med et stort crew filmer vi heller over et år. Det er et valg vi har tatt for å få bedre tid, sier Østin Ommundsen.

– Skuespillerne blir involvert på en helt annen måte og er med på alt i stedet for å sitte å vente i en trailer, legger han til.

• Les også: Planlegger nytt Mongoland

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

«Mongoland», «Rottenetter» og «Knerten i knipe»

Etter gjennombruddet med lavbudsjettstudentfilmen «Mongoland» i 2000 har Arild Østin Ommundsen laget fire spillefilmer.

Da han laget «Rottenetter» for 17,5 millioner kroner rykket filmindustrien inn i Stavanger, og etter storsatsingen «Knerten i knipe» i fjor blir kontrasten slående til Eventyrland, som har et budsjett på bare tre millioner kroner.

– Det at det er billigere er tilfeldig biprodukt av måten å jobbe på. Det er en måte for å få fortalt en historie på som krever at jeg filmer over tid. Måten vi gjør det på er at hvis hun ikke klare å banke opp en mann på ordentlig så gjør vi det heller ikke i filmen, sier han.

• Les også: Anmeldelse av «Rottenetter»
• Les også: Anmeldelse av «Mongoland»
• Les også: Anmeldelse av «Knerten i Knipe»

– Kjempeluksus

– Det er en realisme i filmen slik at det skal føles ekte. Hun slår seg jo, sier Østin Ommundsen, og peker på Silje Salomonsen, som bekrefter:

– Jeg har fått veldig mye bank hele denne uken, sier hun.

Salomonsen spiller en gravid kvinne som havner i trøbbel, begår drap, havner i fengsel, slipper ut igjen, og skal gjenoppta kontakten med datteren som har blitt ni år. Lavprisinnspillingen er en skuespillers drøm, mener hun.

– Vi filmer tre timer, og da filmer vi tre timer og får lov til å være i karakter hele tiden. Du blir veldig inne i det i motsetning til når du må inn, gjøre en replikk, ut igjen, skifte kamera, vente et kvarter og gå på igjen. I tillegg får vi gjøre det om igjen når det ikke går så bra. Det er kjempeluksus, sier Salomonsen.

• Les også: For mye trøkk i filmuttrykket

Masse improvisasjon

På rollelisten står også Vegar Hoel og Thomas Alf Larsen, mens Egil Birkeland, kjent som narkomane Jarle i Åpen Post på NRK, spiller gangster.

Birkeland tror at måten filmen er laget på også vil kunne merkes av publikum.

– Han improviserer så enormt mye. For to dager siden spilte vi først inn en scene i byen, og så på vei til den andre locationen satt han og filmet i bilen. Så spilte vi inn en scene mens vi beveget oss mellom stedene, sier han.

– Litt bedre teknikk enn på dogmefilmer

Østin Ommundsen vender nå tilbake til sine røtter som regissør i Mongoland-format, noe han forutså at han kom til å gjøre.

– Jeg sa det til Kristoffer Joner i år 2000 at en eller annen gang kommer vi til å savne den friheten som vi hadde da vi laget Mongoland. Nemlig at det er ingen som henger over skuldrene og at det er tidspress. Du kan gjerne klage på at det er masse ting du ikke har, men det du har er full kontroll, sier Østin Ommundsen.

– Det samme ble gjort i Danmark for ti år siden med dogmefilmen. Den eneste forskjellen på dette og det er at teknikken har blitt så mye bedre. Bildene vi tar ser ikke ut som om tante Beate har tatt dem. Jeg tror filmen blir mye bedre, sier han.