– Vi ser at de som er to til fire år ofte er ganske aggressive. De slår de andre ungene, hyler og skriver, og har veldig avvikende atferd, sier Monika Velde Monsen, daglig leder ved krisesenteret i Stavanger.
Hvert år bor nesten 2000 barn på norske krisesentre, og ingen andre land i Norden har like mange barn på krisesentrene som Norge.
– Like hjelpeløse
Akkurat nå bor 19 barn på Stavangers krisesenter. Noen av dem har bodd her før. Monsen mener barneversloven ofte hemmer Barnevernet i å hjelpe barn som har vært vitne til eller utsatt for vold.
– Jeg syns at barnets rolle i Barnevernsloven er for liten. Hvis ikke saken er så alvorlig at barnevernet kan gå inn med tvang, og mor takker nei til hjelpetiltak, så er de like hjelpeløse, sier Monsen.
– Da er det ikke mye beskyttelse av barna. De trenger jo hjelp selv om mor eller far ikke mener at de trenger det, legger hun til.
- Les også: – Må følge opp barn på krisesenter
- Les også: – Psykisk terror er mer skadelig enn fysisk terror
– Ingen garanti for oppfølging
I fjor fikk Barnevernet over hundre bekymringsmeldinger fra krisesenteret i Oslo. Alle ble undersøkt, men mange endte likevel med henleggelse.
– Når mødre og barn flytter fra oss har vi ingen garanti for at det er noen i barnevernet som følger med dem. Det er et problem for oss, sier daglig leder ved senteret, Inger-Lise Walmsness Larsen.
Over halvparten av alle barn som bodde på Krisesenteret i Oslo i fjor, har bodd der før.
– Vi vet også at veldig mange av disse kvinnene ikke greier seg uten hjelp, slik at mange av dem flytter tilbake til overgriperen etter at de har vært på krisesenteret. Det vet ingen noen ting om, heller ikke Barnevernet, sier Larsen.
- Les også: Gravide kontakter krisesenteret
- Les også: – Vold mot kvinner er skambelagt
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Blir hindret av loven
Også Barnevernsjefen i Stavanger, Gunnar Toresen, innrømmer svakheter i barnevernsloven.
– Jeg synes det er vanskelig å si om vi skal drive oppsøkende etterarbeid. Det er i hvert fall ikke noe i lovverket i dag som tilsier at vi skal det. At det er situasjoner der vi ser at barnet trenger hjelp, og foreldrene takker nei er jeg enig i, sier han.
Blir dere hemmet i forhold til Barnevernloven?
– Rent juridisk sett er det slik at hvis vi mener at familien trenger hjelp, men situasjonen ikke er så alvorlig at det kan være grunnlag for å ta barnet ut av hjemmet kan foreldrene takke nei, og vi må henlegge sakene. Hvis det er gjentagelsessaker har vi grunnlag for å gripe inn med mer alvorlige virkemidler, og jeg mener at vi gjør det, sier Toresen.
– Gjengangere kan få angst og depresjoner
Psykolog ved Senter for adferdsforskning i Stavanger, Klara Øverland, har jobbet med barn og ungdom som har vært mye på krisesentre. Mange av dem har ikke fått oppfølging og konsekvensene er alvorlige.
– Som voksne kan de får problemer med angst, med depresjon, akademisk, og problemer med å holde seg i en vanlig jobb, sier Øverland.
På Krisesenteret i Stavanger møtte NRK Stine som bor der med sine to barn.
– Jeg er glad for at vi har fått lov til å bo her. Det er en friplass. Men hvor veien går videre det vet jeg ikke. Jeg håper vi får hjelp, sier hun.
Stine har takket ja til et samarbeid med barnevernet.
– Jeg ser ikke noe bakdel med å ha Barnevernet på laget. Tvert imot er det bare en ekstra støtte, sier hun.