– Må følge opp barn på krisesenter

Stadig flere barn bor sammen med mor på norske krisesentre. På fire år har antall barn på sentrene økt fra drøyt 1400 til nesten 2000. Norge har flere kvinner og barn på krisesentre, enn alle de andre nordiske landene.

– Noen er sjenerte og gjemmer seg bak mor, mens noen er veldig kontaktsøkende, sier daglig leder ved krisesenteret i Stavanger, Monika Velde Monsen.

• Les: – Psykisk terror er mer skadelig enn fysisk
• Les: Ofre for vold fra far, barn og ektefeller

– Kalte det for feriehuset

Stadig flere barn bor sammen med mor på norske krisesentre, og historiene de forteller gjør inntrykk.

– Vi har hatt et barn på besøk denne våren som forteller at far sier at han skal ødelegge mor, og skyte henne. Det er psykisk vold. Det er klart at det er veldig ødeleggende for et lite barn å gå med disse bildene i hodet, sier Monsen.

Ingrid, som ønsker å være anonym, var gift med en mann som utsatte henne for psykisk vold. Etterhvert flyttet hun til krisesenteret i Stavanger med sine tre barn.

– Vi kalte dette for feriehuset, så vi var liksom på en liten ferie i gåseøyne, sier hun.

• Les: Gravide kontakter krisesenteret
• Les: – Vold mot kvinner er skambelagt

2000 barn på krisesentre

Hvert år bor nesten 2000 barn på norske krisesentre, og ingen andre land i Norden har like mange barn på krisesentrene som Norge.

– Kvinner tar med seg sine barn og drar til krisesentrene. Det må være bedre for barn å bo på et krisesenter enn leve hjemme med vold, sier daglig leder for Krisesentersekretariatet i Oslo, Tove Smaadahl.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

• Les: Slår alarm om krisesenter
• Les: Flere oppsøker krisesenteret

Klara Øverland, psykolog ved Senter for adferdsforskning ved Universitetet i Stavanger er enig i at krisesenteret kan være et godt alternativ, men understreker at det skal være midlertidig.

– Det å komme til krisensenteret kan gi barn god hjelp og god omsorg der og da i den situasjonen, men krisesentere er en mellomstasjon, sier Øverland.

– Det trengs tettere oppfølgning

Øverland har jobbet mye med barn og ungdom som har vært mye på krisesentre.

– En del av barna som hadde flyttet mye hadde problemer med å kunne fortelle sin egen livshistorie. De visste ikke når de hadde vært på krisesenteret, og visste nesten ikke hvem de hadde vært med. De visste det var mor, men de hadde problemer med å tidfeste ting, sier hun.

• Les: Fullt hus på krisesenteret
• Les: Krisesenteret må øke bemanninga

Øverland mener barn ikke alltid får god nok oppfølging, etter de har bodd på et krisesenter.

– Jeg har sett i min praksis at det er mange barn som går ut og inn på krisesenter og som senere, når de blir litt eldre, blir akuttplasserte. Jeg tenker ut ifra det at det er behov for å sette inn en tettere oppfølgning rundt de barna som har vært på krisesenter, sier hun.