Med sommeren kommer manetene. I hopetall. Men manetene betyr ikke nødvendigvis bare sur svie – de kan også utgjøre en fremtidig ressurs, mener forskere ved Havforskningsinstituttet.
De slimete skapningene som de fleste oppfatter som ekle og ubrukelige kan trolig utnyttes både som menneskemat, dyrefôr og til viktige og verdifulle biokjemiske produkter.
Stadig flere
Og det er jo godt å vite, nå som det omsider foreligger ikke bare kvalifiserte rykter, men vitenskapelig dokumentasjon på at det de siste ti-år har vært en faktisk oppblomstring av manetbestanden i de aller fleste av verdens kystområder.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Det har forskere ved kanadiske University of British Columbia nå konstatert. Sist høst la de fram en studie som dokumenterer en betydelig økning i manetpopulasjonen i 62 prosent av de regionale økosystemene som var analysert.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Og norske fjorder er fulle av skapningene som skremmer mange fra svalende sommerbad. Havforskningsinstituttet har i et par år forsket på manetenes muligheter.
Bra for helsa
– I Asia har langt større manetinvasjoner ført til alvorlige miljøproblemer. Men manetene har også flere mulige anvendelsesområder. De kan være en ressurs innen helsekost, farmasi og fiskefôr, sier havforsker Anders Jelmert til NTB.
I samarbeid med SINTEF og NTNU har Jelmert sett på utbredelse og volum, muligheter for kommersiell utnyttelse og mulige fangstmetoder for maneter i Trondheimsfjorden.
En av drivkreftene er det faktum at i Østen er maneten en skattet ressurs. Maneter nytes som helsemat og skal som folkemedisin etter sigende kunne redusere blodtrykk, beskytte mot hjertelidelser, øke lungefunksjonen og redusere risiko for kreft. Men usikkerheten er stor og det kreves mer forskning for å finne pålitelige svar, ifølge forskerne.
Vil du prøve? Se oppskrift her: Brennmanetsuppe
Både brenn- og glassmaneter
I Norge og norske nærområder kan tre arter være aktuelle. Det vil si at de har høy nok forekomst og riktige egenskaper: Vanlig brennmanet (Cyanea cxapillata), vanlig glassmanet (Aurelia aurita) og kronemanet (Periphylla periphylla).
– De to første finnes langs hele norskekysten. Sistnevnte finner vi bare i enkelte fjordsystemer, men da ofte i stort antall, sier Jelmert.
Maneter har lav biomassetetthet og det tilsier at en økonomisk forsvarlig høsting nødvendigvis må foretas i områder med spesielt høye konsentrasjoner.
I åpent farvann kan dette blant annet være i områder der maneter samles som følge av langsgående strømmer forholdsvis nær overflaten. Langs kysten kan det være områder med vinddrevet oppstuing og i fjorder der saltgehalt, temperatur og lys fører til opphopning.
– Men før en kommersiell fangst av maneter i stor skala kan iverksettes, vil vi også måtte løse problemet med bifangst, sier Jelmert.
Tre hovedområder
Han ser for seg at maneter kan utnyttes på tre hovedområder: direkte konsum, biokjemiske produkter som for eksempel kollagen og biokjemiske produkter som blant annet kan benyttes i analyser. Kollagen er det viktigste proteinet i bindevevet hos dyr og brukes ved plastisk kirurgi og som kunstig hud ved brannskader. Nedbrytning av kollagen ved aldring fører til rynker.
– Det kan også være interessante egenskaper i andre deler av maneters biokjemi, for eksempel giften som finnes i neslecellene, eventuelt antibakterielle egenskaper ved slim, sier forskeren.
Den noe spesielle aminosyresammensetningen i manetens protein kan også tenkes å ha positive virkninger som ingrediens i helsekost. Men det kan heller ikke utelukkes at de har negative effekter. Så her er det fortsatt mye å ta tak i, både for forskere og næringsliv. (©NTB)